Én måned gamle

I dag er kattungene våre én måned gamle. Da er det kanskje på tide å ta en titt ned i kurven på kjøkkenet? I dagens innlegg får du en aldri så liten porsjon søtt.

Én måned er gått

«Tida flyr» er en frase som lett raser over leppene. I dag har jeg imidlertid vanskelig for å falle for den fristelsen. Jeg klarer ikke helt å tro at jeg har regnet riktig når jeg får kattungene til å bli én måned gamle i dag. Det må da være mye lenger siden de ble født? Men, nei. De kom til verden i sofakroken natt til 7.april.

Det er ikke mer enn én måned siden, det, men i begynnelsen av april var det fortsatt nesten vinter. Nå er det nesten sommer! Da kattungene ble født, fyrte vi fortsatt daglig i ovnen. Nå går vi i shorts og t-skjorte. Det føles som to vidt forskjellige verdener av hverdager, og det er det jo for så vidt også.

Vil du ha et gjensyn med det første møtet med årets kull av kattunger?

Ta en titt HER

Mye har skjedd i kurven på kjøkkenet også, der hvor kattungene bor. De er ikke lenger fire små hårballer som dier støtt. Nå er de blitt små katter, nysgjerrige på verden utenfor!

Verden utenfor

Det er vel en god uke eller der omkring siden at de begynte å klatre på innsiden av kurven. Muusi har ligget på utsiden og forsøkt å lokke dem til seg, men mamma har på ingen måte skjønt hvor høy den kanten er for den som er liten!

For en liten kattunge på snaut én måned, så må jo kattekurven fortone seg som en høyblokk på flere etasjer. I alle fall når den henger over kanten og vil ned på utsiden. Én ting er å klatre opp over den skrå innsiden, men noe ganske annet er å skulle falle utfor den bratte kanten på utsiden!

Verden vokser seg raskt større når kattungene kommer seg ut av kurven.

Få et gjensyn med fjorårets oppdagelsesferdene HER

De knakk imidlertid koden her søndag formiddag. Kanskje hjalp det å få noen ekstra dager i livet? Eller også hjalp det at de kunne ta det i sitt eget tempo, uten at mamma satt på utsiden og maste. Hun var nemlig ute da det skjedde! Plutselig var det i alle fall en kattunge på kjøkkengolvet her og så en til og enda en. Da har vi kommet til en ny fase: Lukke dører.

Én måned fri, to med jobb

For oss er det nå moroa begynner. Den første måneden med kattunger har vi jo knapt merket at de har vært her. Det har liksom vært én måned fri for vår del, men nå kommer jobben. Når vi alltid må passe på hvor vi setter bena og alltid må huske å lukke dørene.

Nå som sommervarmen kommer og det attpåtil snekres her i huset, står stadig ytterdøra på vid gap. Da kan vi ikke ha kattunger rennende rundt i hele huset! Nei, du slette tid – det skulle tatt seg ut!

Den største jobben er imidlertid Muusis, og vi vet jo at hun gjør den godt. Hun er en drivende god kattemamma, og det er gøy å se hvor målrettet hun er i oppdragelsen. Litt hjelp må hun imidlertid ha, for det er vi menneskene som forteller små kattunger på én måned eller så at det ikke er lov å klatre i sofaen eller å kvesse klørne på putene. Om det kunne vel ikke Muusi ha brydd seg mindre.

Er tre én for mye?

Alle kattungene har allerede fått nye hjem. Én liten pus skal flytte hjem til en av veslebrors venner fra barnehagen. To små frøkner skal få et nytt hjem hos noen jeg kjenner fra oppveksten, og den tredje …

Den blir her. Vi er litt redd for at tre er én for mye, men hvem kan vel stå inne for en slik en?

Det er noe mer oransje katter, altså, og både husbonden og jeg var vel egentlig enig fra første stund selv om det tok litt tid før noen av oss turte å si det høyt. Vi har jo allerede både Muusi og Sokrates, men vi tar sjansen. I alle fall klarer vi ikke å gi fra oss denne vesle tassen.

Sokrates er enda ikke helt fortrolig med kattungene, selv om de har vært her én måned allerede. Vi håper og tror imidlertid at Sokrates godtar nykomlingen her, bare han blir litt større.

Ja, så det er altså status i kattekurven nå, etter én måned. De klarer seg litt lenger om gangen uten mor, nysgjerrigheten for verden utenfor er vekket og jammen begynner de ikke å bli litt lekne også. Kattunger er gøy, det er både store og små enig i.

Og det lille som er av arbeid med dem, det veies jo mer enn opp av at de er så søte da, eller hva?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg