Status: Kakeboksene
Kakeboksene, ja. Åssen gikk det egentlig? Desember er jo alle tradisjoners mor, nær sagt, og det skal i hvertfall ikke bakes mindre enn sju slag med tørre kaker til jul, om man tar sin julefeiring på alvor. For egen del starter jeg hver julebakst med en intensjon om å bake fire slag, for det holder i grunnen lenge, men så har husbonden sin favoritt, veslebonden sin favoritt, en gammel onkel har sin… Sånn baker man seg gjennom slag for slag for å tilfredsstille alles juleønsker, og vips så ligger det ikke bare sju slag i hver sin boks, men faktisk hele åtte! For ikke å forglemme tre typer konfekt og et pepperkakehus. Galskap!
Julekaker har jo ord på seg for å være ut/inn-kaker. Desember igjennom tas de ut av kakeboksen, ligger og støver ned på et fat noen aller pliktskyldigst tar en bit fra når det først står framme, før alle kakene med et oppgitt stønn stables tilbake i sine respektive bokser når kaffegjestene har gått. Jula kommer og jula går, og både serinakaker, fattigmann og goro blir glemt helt bort. Først ute i juni kommer man på at man kanskje fortsatt har noe igjen i kakeboksene, og tar en skikkelig opprydning. Ut for godt, og klar til en ny vending om noen måneder. Vi kjenner jo til det, alle sammen.
Men vet dere hva? Boksene her er så å si tomme! Det er kun de pepperkakene som henger på juletreet og noen kransekakebiter igjen. Pepperkakene serveres med blåmuggost til morgendagens Barne-TV som et slags siste sprell før alvoret tar til for fullt, og kransekake er jo godt til kaffen året rundt. Dermed så er det ikke en eneste boks igjen å tømme i juni! Eller, det er forresten noen kokoskaker igjen også. Jeg lurte på å droppe hele kokoskakebakingen, men husbonden insisterte, for «de er jo tross alt gode». Akkurat dét er han den eneste om å mene på vår adresse, men hva gjør man ikke for å tilfredsstille sin husbond, så kokoskakene ble bakt. Fine ble de, og glemt ble de også – av husbonden. Han har en jobb, der, men jeg betviler at han opplever den særlig krevende.
Men sånn bortsett fra det? Tomt! De første tomme kakeboksene ble faktisk stablet tilbake i skapene igjen allerede et par dager ut i romjula, og det var med en viss tilfredsstillelse, altså. Når man står der med deigen eller røra – kanskje med unntak av pepperkakedeigen – så ser det jo alltid så stusselig ut. Tyve krumkaker? Hvordan skal det strekke til en hel julefeiring? Det er bare det, vet dere, at det er nettopp hva det gjør! Jeg har nemlig lært meg til å minke litt på porsjonene når jeg baker julekaker. Skulle det, mot formodning, gå tomt underveis, er de færreste julekakene så avanserte å lage at de ikke kan bakes på nytt om nøden skulle bli for stor. Dog har jeg ennå ikke opplevd å måtte bake mer av noe slag. Ved å redusere litt på mengdene, kan alle få sine favoritter, uten at vi får nevneverdige problemer med å tømme boksene.
Vi har dessuten funnet ut når julekakene smaker best! Det er nemlig ikke i selve julen, men i adventstiden når julestemningen er på topp. Følgelig starter alltid julebaksten på Fjellborg allerede før første søndag i advent, og som regel er alle slag i boks før det andre lyset tennes. Dermed kan vi også kose oss med kakene når de smaker som best, og de fire søndagene før jul er det alltid litt ekstra kos til Barne-TV. Da settes det nemlig fram et velfylt kakefat, og for to gutter som bare er vant med lørdagsgodt, er det litt stas med noe søtt også på en søndag. Jo nærmere julaften vi kommer, jo oftere settes også dette kakefatet frem; når noen stikker innom for en kaffekopp og en førjulsprat, eller når mor fullstendig «mister» kontrollen på lørdager og mandager når julehøytiden nærmer seg.
Det fungerer, altså. De smulene som er igjen nå, skal vi fint klare å kvitte oss med i god tid før sommerferien. Kransekakebitene legges i fryseren, og de siste kokoskakene går i fredagsmatboksen til husbonden de nærmeste par ukene. Ved et par små, enkle grep, som å redusere på mengden og å starte tidligere, så lar det seg faktisk gjøre å tømme kakeboksene før St. Hans! Det har ikke vært gjort på én jul å knekke denne koden, og fortsatt er det jo forbedringspotensiale all den tid det fortsatt er igjen noe. Men, det kommer seg, altså! At juletrepynten ikke kan spises allerede før den kommer på treet, er jo bare slik det er, og kokoskakene kan vi nok ta en ny diskusjon på om elleve måneder, men årets juleribbe slipper i hvert fall å meske seg med fjorårets julebakst.
Jeg er litt stolt over å ha klart det, jeg skal innrømme det, men det viktigste er faktisk at vi har klart å redusere matsvinnet. Enda det «bare» er kaker, så er det jo faktisk kilovis med mat som kastes. Kun fordi vi er litt i overkant ivrige i juleforberedelsene. Det er jo ikke greit? Sånn egentlig? Jeg skal slettes ikke skryte på meg for mye her, for det har så absolutt blitt kastet mer enn nok av julekaker fra våre skap også, men ved å legge litt bånd på seg mens man baker, kan man faktisk klare å gape over det man har. Skulle du fortsatt ha fulle kakebokser, så kan du jo kanskje lage punchboller? Det smaker mye bedre enn julekaker sånn i midten av februar, og du slipper å kaste noe som helst. Det er aldri så galt at det ikke er godt – bokstavelig talt – for noe.
Nå er det «heldigvis» en stund til det er jul igjen, men jeg har allerede notert ned mengdene av kaker jeg bakte i år. Når jeg i slutten av november finner frem oppskriftene og bakebollen igjen, kan jeg se på hva jeg erfarte denne jula, og justere meg inn etter det. Kanskje er kakeboksene tomme allerede i uke én neste år? Det er jo lov å håpe! I morgen skal vi forresten fortsette å snakke litt om det søte, men da blir det i form av en oppskrift. Titt innom, så skal du få se.
Vi blogges!
Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?







2 Comments
Abelone
Fremdeles en del kakerester her også. Skylder selvsagt på at jeg jobbet i jula, men erfaringsmessig er det ofte igjen litt. God ide å redusere mengden! (Og kanskje la være å lage 7 slag kaker og 7 slag godteri…). Tenkte å bruke noe av det til å lage en ostekake en gang i nær framtid da. Også undersøker jeg for tiden om rocky road kan fryses (jeg har altså lagt den i fryseren og får svaret når jeg tar den opp igjen…).
Husmora
Haha, ja, det er dumt med sju av hver, men det er jo SÅ fort gjort *ler*
Ostekake er lurt for rester! Og hold meg oppdatert på den rocky road da 😉