Pinnekjøtt og hyggelig lag

I dag er det full fres på Fjellborg! Jula skal liksom litt sånn uoffisielt avrundes for denne gang, og det gjøres med et lite middagsselskap. Vi gleder oss til å samles rundt middagsbordet litt senere i dag med gode naboer, og på menyen står det måltidet jeg har gledet meg aller, aller mest til i jula. Faktisk har jeg gledet meg helt siden vi åt opp de siste restene etter tilsvarende middag i fjor. Nå er altså dagen endelig kommet for årets store, kulinariske begivenhet: Pinnekjøtt fra Tyinlam! Jeg har skrytt av dem før, og jeg skryter gladelig av dem igjen, for makan til nydelig kjøtt skal det godt gjøres å finne!

Pinnekjøttet har ligget i vann siden i går, og nå står det endelig kjelen her og putrer. Den deilige duften av jul har allerede begynt å snike seg litt rundt i huset, og det er nesten så man fylles med et snev av julestemning igjen. Julepynten står jo fortsatt her hos oss, og til og med juletreet har noen nåler igjen og skal få holde oss med selskap til middagen i dag. Pinnekjøtt, poteter, kålrotstappe, Vossakorv og løksaus – jeg kan knapt vente til å gyve løs på godsakene i ettermiddag. Til dessert har jeg laget Dronning Mauds fromasj, og den vet jeg at det er flere enn meg som gleder seg til.

Bordet har vært dekket flere ganger denne jula, og det er så hyggelig å samle de menneskene man bryr seg om til smakfulle måltider og hyggelige samtaler. I dag er det altså noen av naboene våre, og selv om vi spriker fra 29 til 60 i alder, så har vi det alltid veldig koselig sammen når vi samles over både kaffekopper, middagstallerkener eller bare på slump ute i veien. Når man bor på et slikt lite sted som i grenda vår, er det litt ekstra fint og kunne ha gode naboer å dele tid og samtaler med.

Tidligere i jula har bordet vært julepyntet når vi har invitert til selskap, men i dag har det fått litt mer vinterpynt. Lukten av pinnekjøtt og julepynten til tross, så er det liksom ikke helt jul lenger, syns jeg, men jeg har latt pynten fått stå til i dag likevel. Finserviset som kun brukes til fest, sølvtøy og skjøre stetteglass er tatt frem, og linduken vi kjøpte på en av våre mange reiser til Estland for noen år siden er nystrøket og fin. Nå mangler bare en dusj og rent tøy på vertskapet, så er vi klare for en hyggelig kveld og en smaksrik avslutning på jula. I morgen er jeg tilbake igjen med årets første bloggandakt, hvor jeg har tenkt til å dele noen tanker rundt det som skulle bli «mitt år». Sees vi da?