Januarmålene – hvordan gikk det?
Årets første måned er plutselig ved veis ende. Det er på tide å gjøre opp status for januarmålene. Hvordan gikk det med dem?
Går unna
Jeg tar ofte til orde for at tiden ikke går så fort som vi alltid skal ha det til, men nå tør jeg likevel våge påstanden om at januar har gått unna!
Var det ikke nå nettopp at juletreet stod i stua og nyttårsrakettene lyste opp himmelen? At snøen lå som en tykk dyne over landskapet og et helt nytt år lå foran oss?
Nå er den første av årets tolv måneder allerede over. «Bare» elleve er igjen, og året er ikke lenger så blankt. Vi har allerede brukt opp en side i årets minnebok
Jeg har funnet ut at det er på tide å spørre seg hvordan det egentlig gikk med januarmålene. De målene jeg satte ved januars begynnelse og som jeg håpet å nå innen månedens slutt.
Ved månedens begynnelse skrev jeg en liste over mål jeg ville nå i januar.
Du finner innlegget HER
Januarmålene
Målene jeg satte for januar var enkle og konkrete.
- Rydde bort jula og sortere julepynten i nyinnkjøpte kasser.
Det har jeg gjort. Og som jeg spør meg selv hver januar: Har vi virkelig så mye julepynt? Tydeligvis. - Pakke sammen gamlestua og halve andre etasje. Nå fortsetter renoveringen av bolighuset på Fjellborg!
Gamlestua er pakket sammen. Noe gjenstår i andre etasje, men vi fant ut at vi kunne holde igjen litt før vi tømte soverommene. Ingen trenger å flytte ut av sengene sine før det er nødvendig! - Få kroppen i gang igjen etter julas prolaps. Det får være et mål høyt nok for nå.
Joa. Av alle januarmålene jeg hadde var det vel kanskje dette det gikk mest skeis med. Ikke for at jeg ikke kom meg i gang etter prolapsen, men jeg hadde vel stått i planken i nøyaktig 30 sekunder før et nytt problem dukket opp. Heller prolaps i hver eneste virvel enn ett eneste gallestensanfall, altså! Gud hjelpe meg! Og der er vi egentlig fortsatt. - Plotte de viktigste datoene for semesteret i kalenderen og sette av fritid.
Gjort og avgjort. - Planlegge bursdagen til veslebror som feires rett over månedsskiftet.
Det er selvsagt gjort, og nå er det bare tre dager igjen til feiringen går av stabelen. Spør om den vordende femåring gleder seg! - Invitere venner hjem til oss minst én gang (det blir så fort glemt i hverdagen).
Vi ble invitert hjem til venner i stedet, men det passerer som godkjent? - Arrangere lappehaugkaffe.
Dato ble satt og invitasjonen sendt ut, men hele greia ble avlyst. Gallestensanfall kombinert med en av vinterens dårligste værmeldinger sørget for det. Vi prøver igjen! - Så paprika.
Sådd. - Bestille ny flokk med høner.
De kommer om et par uker! - Legge en plan for årets biesesong.
Den finner du HER
Fin rettesnor
Jeg hadde også blant januarmålene at jeg hver dag skulle avslutte dagen med å tenke over de tre tingene som har gjort meg mest glad eller takknemlig den dagen. Til det har jeg nok ikke vært så flink som jeg burde. Kan hende har det foregått litt ubevisst gjennom dagen når det har kommet øyeblikk av glede og fine stunder, men refleksjonen har uteblitt mange dager.
Akkurat det handler mer om vaner enn noe annet. Tankene har vært fylt med så mye annet de siste ukene, etter som kroppen har kranglet. Nettopp derfor burde jeg jo være nøye med hvilken retning tankene tar også, men jeg er på saken.
Så sent som for et par dager siden tok jeg et oppgjør med meg selv og hvor jeg legger fokus.
Du kan lese innlegget HER
Med det sagt, så syns jeg at januarmålene har fungert som en fin rettesnor gjennom måneden. Jeg har hatt konkrete mål å jobbe med og målene har vært fordelt på både hjemmet, sjølberging, det sosiale, familien og egenomsorg. At fordelingen ble så jevn var mer en tilfeldighet enn planlagt, men jeg har bestemt meg for å ta det med meg videre når målene for februar nå skal settes. Det gir variasjon til dagene og sørger for en fin helhet når det kommer til framdrift på alle plan i livet.
Januarmålene er nådd
Ja, for det er fint å ha noe å strekke seg etter. På noen områder må jeg strekke meg mer enn andre, på andre ikke fullt så mye.
Nå er januarmålene nådd, og det er på tide å sette seg nye mål. Bygge videre på det jeg begynte på i januar og å se opp og framover. Det er en slags trøst i den tanken også, når jeg ser tilbake på de tingene som ikke fungerte så godt i januar. Nå var jo det fortrinnsvis kroppen, men å ha noe konkret å arbeide med også i måneden som kommer gir meg noe å rette fokus på. Det er medisin godt som noe, for både kropp og hode.
Fikk du med deg det innlegget som ble det mest populære i januar?
Les En uventet vending HER
Hva februar har å by gjenstår jo å se. Målene for den måneden skal jeg sette nå, men aller først vil jeg takke for en fin januar. Det gikk unna, men det har ikke vært færre fine stunder av den grunn. Skiturer, juletrefest, tid til å lese og ivareta vinterhvilen. Vi har sett venner, kommet i gang med renoveringen av andre etasje og fått de første frøene i jorda. Jo, januar, du var god!
Velkommen, februar.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
