Hvordan ble januar?
Vi har kommet til januars siste dag, og den skal du vite at jeg har vært spent på! I begynnelsen av måneden skrev jeg jo en kladd over årets første måned, og nå er det tid for å føre inn. Hvordan ble januar?
En god start
Januar bød på en hard landing etter julefeiringen. Allerede på dag to inn i det nye året var det på med vekkerklokke og fram med matboksene. Det føltes brutalt der og da, men hvordan ble januar? Jo, jeg tror den harde landingen var til det gode. En hard, men god landing inn i hverdagen.
Når mørket hviler tungt over landskapet og julens lys og varme legges inn på et kott, da er det godt å ha noen faste holdepunkter. Derfor var jeg også veldig glad for januarkladden min etter som måneden gikk sin gang. Det gav meg noe å arbeide etter, og resultatet av arbeidet er jeg stolt av!
Vil du se kladden for januar?
Du finner den HER
Hvordan ble januar målt i antall skritt?
Jeg har som et mål for året å fylle på energisparekontoen min. Med utallige sykehusinnleggelser fordelt på hele tre av fem familiemedlemmer, skader, virus og jeg vet ikke hva, så var det ikke mye igjen å hente av krefter da 2022 ebbet ut.
Det var jeg også veldig klar over og bevisst, så nå er jeg godt i gang med å samle nye krefter. Det gjør jeg ved to tiltak: Bevegelse og mental kontroll.
For å ta det første først, så stod det i kladden for januar at jeg skal «gå minst 10 000 skritt hver dag». Så, hvordan ble januar?
Én eneste dag stoppet telleren på under 10 000. Da tok jeg den av på 9 784 fordi jeg skulle strikke (håndarbeide gir nemlig jukseskritt, og det går ikke), og glemte å ta den på igjen siden. Det daglige snittet ble på 12 447 skritt per dag, og en total på 385 883 skritt. Dét gir jeg meg selv en klapp på hver skulder for.
Frisk luft og Bøgenæs-bøker
De skrittene kan jeg for en stor del takke de daglige gåturene for. «Dessuten trenger jeg minst én porsjon frisk luft hver dag» – og det har jeg fått. Hver eneste en av januars 31 dager har jeg gått tur. Vær ingen hindring!
Herlighet så godt det har gjort meg!
Også så godt å kjenne at det å bruke energi faktisk gir energi!
Det har jeg skrevet mer om tidligere i måneden.
Du finner innlegget HER
Hva den mentale kontrollen angår, så kladdet jeg «nettaviser kun én gang om dagen» og «Evi Bøgenæs-bøker hver gang jeg spiser lunsj alene». Hvordan ble januar? Jo, vi huker av for begge!
I helgene har jeg ikke engang lest aviser, og de dagene jeg ikke har hatt anledning til å lese i lunsjen har jeg tatt det igjen på senga. Evi Bøgenæs og Hans Fallada (!) i skjønn forening. Bøker gjør meg godt!
Ro i sinnet gir ro i kroppen
Å kutte inntrykkene fra verden utenfor og heller fylle sinnet med litteratur har vært et bevisst valg. Det gir meg så mye mer ro ikke å være på til en hver tid. Ikke føle på det jaget etter å få med siste nytt, men heller å leve mer i min egen verden.
Apropos, hvordan ble januar med tanke på ønsket om å møte familie og venner? Ikke helt som planlagt. Riktignok fikk vi sett venner, men ikke på langt nær så mye som jeg håpet. Det er imidlertid ikke alt en har full råderett over, og omgangssyke er en slik ting.
Mindre sosial omgang gjør min egen verden veldig liten, så savnet etter å få litt påfyll fra andre mennesker begynner å melde seg selv for en introvert sjel. Heldigvis finnes det botemiddel for den slags, for både februar og mars blir sosiale måneder dersom innføringen blir lik kladden for de månedene.
Hvordan ble januar ellers?
I kladden for januar stod det:
«I januar skal vi fokusere på å spise det vi har i huset etter julefeiringen. Vi skal kun handle det som er strengt nødvendig, og det skal fortrinnsvis skje ukentlig. Slikkerier og søte saker hører atter en gang lørdagen til.»
Hvordan ble januar?
I januar fokuserte vi på å spise det vi hadde i huset etter julefeiringen. Vi handlet det som var strengt nødvendig, og det gjorde vi ukentlig. Slikkerier og søte saker spiste vi kun på lørdager.
Ja, knapt nok da, faktisk. Jeg for min del klarte midt mellom to juleselskaper og påfølgende potetgullposer i romjula å lire av meg at «nå skal jeg ikke spise godterier før påskekjerringa kommer med påskeegg!». Tenk, så mett kan man bli. Og tenk, så var det til veslekæll på 11 jeg sa det. Det er bare å vente på påskekjerringa det, da.
Men vet du? Det går faktisk helt fint! Og heldigvis går ikke kake og dessert under godterier her i huset. Nå har vi ikke spist mengder av dét heller, men én dag i uka har vi hatt dessert, hver uke siden nyttår. Husbonden og jeg snakket om det forleden dag, og konklusjonen var klar: Litt dessert innimellom har dekket behovet for søtt. Også holder vi på lørdagskaka, da, for sånn har det blitt. Den har snart treårsjubileum!
Lørdagskake har blitt en hyggelig tradisjon.
Les mer HER
Takk for nå
En hel måned av de tolv er allerede fullført. Jeg syns det er helt utrolig! Det er en evighet siden jul, men samtidig ikke. Kan hende føles det slik fordi januar er en måned full av hverdager? Det er lite som skiller den ene dagen fra den andre.
Hvordan ble januar? Jo, jeg syns den ble god! Huset har, med god hjelp av de daglige tjue ryddeminuttene, vært forholdsvis ryddig. Hverdagsrytmen er godt innarbeidet etter fire uker, og tempoet er behagelig.
Jeg er, ikke så altfor beskjeden, stolt av meg selv. Målene jeg satte for januar er innfridd, og jeg er godt fornøyd med hvordan resultatet ble. Å sette så konkrete mål, arbeide målrettet for å nå dem og så å klare det, har vært veldig motiverende.
Nå står februar for døren. Det blir en fin måned med to bursdager, varme i sola og fastelavnsfeiring. Motivert av kladden for januar og siden innføringen, er det klart det blir en utfyllende kladd for februar også. Følg bare med, så skal du få se den!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
