Hverdag på vent

Etter en hektisk vår og forsommer, får vi alltid ved St.Hanstider en liten pause her på Fjellborg. Høyst ufrivillig, riktignok, men det er nå godt å hvile litt også. Skjønt, vi skulle gjerne tatt den hvilen i hengekøya, eller i utesofaen, men av samme årsak som vi har en ufrivillig hverdagspause, kan vi heller ikke være ute. Tiden er nemlig inne for tuneflua til å komme på besøk, den lille knotten vi elsker å hate, alle vi som bor slik til at den stikker innom sommerstid, og da er det bare én ting å gjøre: Være inne.

Den dukket opp i forgårs, og frem til den forsvinner igjen om et par uker, er det nesten umulig å oppholde seg utendørs. I tjukke, svarte svermer, går den til angrep og spiser en fullstendig opp. Sånn sett er det forresten ikke på dagtid heller, at tuneflua er verst, men nattestid; når alle stikkene begynner å klø!

Visst er det mye som skulle vært gjort ute nå, men det får pent bare vente. Bringebærbuskene skulle vært bundet opp, en rot skulle vært gravd opp, og plenen skulle vært klippet, men det får bare vente. I stedet koser vi oss inne, tar oss tid til å lese en bok (jeg har heldigvis funnet en litt mindre vanedannende enn den jeg begravde meg i for en uke siden), litt ekstra lek med ungene, kaffebesøk og pianospill. Litt fornuftig får man jo gjort inne også; for eksempel har jeg fått ryddet i dypfryserne slik at jeg har oversikten når matauken nå er i gang, og kjøleskapet har også fått seg en gjennomgang.

Det kan uansett være godt med en liten pust i bakken. Det blir tidsnok tid til arbeid igjen, og innimellom er det godt å kjenne litt på feriefølelsen også, selv om det regner, tuneflua herjer, og livet må leves innendørs. Skjønt, tuneflue eller ikke tuneflue; i morgen skal jeg uansett snike meg en snartur ut i frukthagen og finne noe godt til lørdagskosen. Titt innom i morgen, så kanskje det blir vann i munnen. Men, nå skal fredagsfølelsen manes fram!

Ha en fin fredag, og en strålende god helg, du som titter innom her på Fjellborg!