Fem minutter

Fem minutter. For en kaffe, for litt låting, for masse takknemlighet og tanker for en liten, fin gutt.

Fem minutter etter leggetid

Dagen før dagen før dagen. Veslebror snakker nesten ikke om annet enn 17.mai om dagen, og det er jo ikke rart. Det er jo barnas festdag! Veslebror, som går i barnehagen, får dessuten lov til å tjuvstarte allerede i morgen.

På en knagg på kjøkkenet henger skjorta hans strøket og klar med 17.mai-sløyfe. Han har selv fått velge skjorte, og flagget må vi for all del heller ikke glemme!

Nå er både veslebror og de to storebrødrene i seng. I mens sitter jeg ved kjøkkenbordet og nyter en kopp kaffe og fem minutter i fred og ro.

Bjørka tar knekken på meg

Det blir kan hende mer enn fem minutter med ro nå som alle er i seng, men like fullt nyter jeg dem. Våren er hektisk, og selv om alt som fyller den er selvvalgt moro, sånn mer eller mindre, så tar det likevel på.

Særlig nå om dagen som bjørka har sluppet store bomber av pollen til eksplosjon. Det kjennes som om jeg bærer rundt på tyve kilo ekstra om dagen.

Alt er tungt, og energien strekker ikke til noe. Bare det å holde hovne øyne oppe er en kraftanstrengelse i seg selv. Det blir mange «fem minutter» her og der i et forsøk på å komme seg litt.

Vi gleder oss

Men, nå skulle jeg jo ikke bruke mine fem minutter i fred og ro til å sitte her å låte! Bjørkepollen er et spetakkel, men det blir jo som med bjørka som en dårlig dag: Det er ikke et dårlig liv!

Om to dager skal vi gå i 17.mai-tog. I et fritt Norge. Vi har fri hele dagen bare for å feire landet vårt. Tenk på det! Vi gleder oss veldig, for 17.mai er favorittdagen over alle.

17.mai er også en krevende dag, så fem minutter her og fem minutter der i forkant er ikke så dumt i alle fall. Pollen eller ei. Ikke bare gir det en behagelig morgendag, men det gir også tid til å glede seg underveis.

Fem minutter for å lappe hjertet

Når jeg sitter slik med kaffekoppen, og tar fem minutter, så får hodet leke fritt. Enten det får lage drømmer for drivhuset og kjøkkenhagen eller lage en liten liste over ting jeg må huske. Det er rart med det, hva en kommer på, bare det er ro nok rundt en.

Trenger du en oppskrift til ei kake i langpanne til den store dagen?

Prøv DENNE

Eller også tenker jeg over takknemligheter i livet. Akkurat nå faller tankene til veslebror som hviler det bløte kinnet sitt mot puta mens kosegrisen ligger i armkroken. I morgen skal finskjorta på, flagget skal høyt mot sky og mamma har bakt kake som han få spise i barnehagen. Kan det bli bedre når du er fire år?

Og mamma’n, hun må kan hende ta seg fem minutter i løpet av morgendagen også. For å lappe sammen et hjerte som sprenges av stolthet over både den fine, lille gutten sin og Jegermarsj og flagg og alt som hører med.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg