En uke av søndager
Ja, så var det søndag. Den ordentlige søndagen denne gangen. Jeg syns det har vært en uke av søndager denne uka, og den har vært full av fine opplevelser.
16.mai og forberedelser
Med to fridager og en inneklemt fredag, har det vært umulig å holde styr på dagene. Det har rett og slett vært en uke av søndager. Vi rakk knapt en mandag før festen var i gang.
Den begynte i barnehagen til veslebror med 16.mai-tog. Barna var så fine i festklærne sine, og veslebror gikk med flagget høyt opp i lufta og vinket så fint.
Fikk du med deg innlegget Fem minutter?
Les det HER
Resten av dagen gikk med til de siste forberedelsene før 17.mai. Selv om jeg forsøker å være ute i god tid med alt, er det noe som likevel må vente til dagen før.
En uke av søndager og en 17.mai
Det har vært en uke av søndager, og den første var onsdag. Da feiret vi 17.mai, og spør om det var en fest!
De to store og husbonden startet dagen med speiderparade i byen. Veslebror og jeg kom etter med buss. 17.mai er nemlig den ene dagen i året vi kan ta buss til byen fra bygda her.
Etterpå gikk vi i barnetoget. Veslebror var også med en liten bit i bæresele på ryggen min. I en alder av fire år har han allerede deltatt i tre barnetog, og det er ikke verst med tanke på at det i to av hans leveår ikke engang har vært barnetog!
Etter barnetoget besøkte vi gammel-faffa og gamlemor en liten tur. Vi måtte jo vise fram veslebonden i den fine strikkagenseren som bestemor strikket en gang på 60-tallet, antakelig til min pappa. Den ble imidlertid aldri ferdig, men i vinter fant de den igjen og fikk den montert. På 17.mai kom den til sin rett på en veldig stolt niåring.
Siden reiste vi hjem til lunsj. Smørbrød står alltid på menyen 17.mai, og hver 17.mai lurer jeg på hvorfor ikke vi spiser det oftere.
Etter en liten cowboystrekk i hver vår krok, bar det til skolen vår. Da er det hvert år som om skuldrene senker seg, og 17.mai er på ordentlig. Vi handler kaker i dugnadskiosken, skravler med de andre i bygda og går i tog. Eget korps har vi også. Bygda vår, altså!
Dagen derpå og ny søndag
I en uke av søndager var torsdag den andre. Dagen derpå og Kristi himmelfartsdag. Da dro to stykker i bursdag, mens vi andre tre ble igjen hjemme og holdt oss inne. Det har vært så kraftig pollenspredning her denne uka at vi har vært slått helt ut og i bakken.
Én liten tur ut måtte jeg imidlertid. Natt til 18.mai kom nemlig husbonden og vekket meg: «Det er en grevling som prøver å komme inn i hønsehuset!»
Lang historie gjort kort: Husbonden hadde gitt den et rapp med spaden, kun én høne slapp ut, og hun fikk jeg inn igjen dagen etter. Siden har grevlingen ikke vist seg, men det er kan hende ikke så rart.
En uke av søndager v.3.0
I en uke av søndager kom fredagen som den tredje. Da var vi riktignok mer forvirret enn noen gang, for var det torsdag? Mandag? Fredag? Søndag? Vi hadde ikke peiling!
Gråværet gjorde imidlertid at pollenet hadde roet seg litt, så da tok jeg sjansen på å liste meg ut for litt arbeid.
Grisene fikk det rent i bingen, og etterpå tok jeg en tur ned til elva for å se til båten.
Elva var på god vei opp, og da må vi holde et ekstra øye med båten. Flommen tar nemlig med seg mye drivved inn i evja her.
Dagen før dagen
En lørdag fikk vi jammen også plass til i en uke av søndager. Den ble brukt som så mange andre lørdager på Fjellborg: Til arbeid.
Jeg har fått alle tomatplantene godt i jorda, og også erteblomstene og maisen har kommet seg til sine endelige plasser. Veslebror og veslebonden hadde veldig lyst til å hjelpe til, så de fikk femten beger å fylle med jord som de siden sådde solsikkefrø i. Nå venter de spent på at det skal begynne å spire.
En uke av søndager
I dag er det altså søndag på ordentlig, i en uke av søndager. I dag har vi også gått inn for å ha skikkelig søndagsstemning også.
Dermed tok vi Tunejolla og kjørte elveveien til Furuholmen. Der har de kafé med iskrem, og det var stor stas for både liten og stor.
Da jeg var liten tok vi ofte snekka og kjørte søndagstur dit, og om det er opp til ungene blir det jo flere søndager på elva i sommer.
I morgen er det mandag, og så følger jammen min sann dagene på i riktig rekkefølge hele uka. Det skal bli litt godt, det også. Og så håper jeg du titter innom Hverdagen på Fjellborg da også.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
