Et gnagsår på samvittigheten

I dag fikk jeg endelig tatt meg selv nok i nakken til å gjøre noe som skulle vært gjort siden i våres. Ja, eller egentlig i fjor høst, og i våres var det så mye uforutsett som hendte, og plutselig var det sommer. Dermed har jeg gått hele sommeren og irritert meg så smått over det som til slutt ble en liten skamplett, og et gnagsår på samvittigheten. Følgelig hadde jeg også bestemt meg for at innen høst ble til vinter, så skulle det ryddes opp, slik at jeg slapp en tilsvarende runde neste år. Vi vet jo alle hvordan det er…

Da jeg kledde på meg i dag tidlig, fikk jeg plutselig ånden over meg, og da var det i grunnen ikke stort annet å gjøre enn å få på seg resten av klærne i en faderlig fart, og å komme seg ut. Drivhuset skulle ryddes!

Ut med potter og kar, redskap og halvveis sammensatte vannsystemer. Fram med trillebår, hagesaks og skuffe. Dere vil ikke tro hva slags villnis som hadde fått rotfeste der inne på et snaut år! Visst var det grønt i drivhuset, men det var mer av ugress enn noe annet. Forvokste reverumper og stikkete buskas. Ut med det! Ut, ut ut!

Da jorden var rensket fri for ugress og røtter, gjødslet jeg med litt etterlatenskaper fra Lotta og Flotta, etter råd fra bestefar. Da kunne møkka ligge i jorda og brenne ut over vinteren, mente han, også kan jeg etterfylle med fersk jord til våren. Ikke en spesielt hyggelig jobb, kanskje, å stå der og grise med bæsj og vann, men alt for den gode sak. Jeg er ikke så pinglete.

Keramikkpottene og miniveksthusene fikk seg en runde under vannslagen, og ble plassert ryddig og lett tilgjengelig, og hageredskapene ble hengt opp på sine riktige plasser på veggen. Gulvet ble feiet og taklukene lukket, og nå står drivhuset klart for neste sesong. Et snaut lass med jord, og så kan urter og grønnsaker få spire og gro i neste års deilige vårsol og fjorårets (grise)bæsj.

Hvor lang tid jeg brukte? Ikke stort mer enn et par timer! Hvorfor jeg ikke har gjort det før? Du kan så si, men nå er det gjort, og det føles fantastisk! Så får det heller være at det gikk litt på bekostning av andre oppgaver som skulle vært tatt tak i denne tirsdagen. Det lille gnagsåret er helet, og nå kan jeg i stedet for å skamme meg over utsatt arbeide, heller glede meg over planleggingen av neste sesong. Hva skal plantes? Hva skal stå hvor? Hvor mye skal jeg ha? Bare jeg husker på å kjøpe frø og å så dem i tide nå, så ligger det an til en knakende bra drivhussommer 2017!

(Og så får den som lever se hva det blir til…)

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?