Likandes lørdag

Frisk høstluft, vafler, følelsen av å ha fått gjort nytte for seg og glade barn. Det er selve oppskriften på en likandes lørdag, det!

Likandes lørdag

Det er så deilig å føle at formen kommer seg at jeg kan nesten ikke få sagt det nok. Ja, for det er rart med det når en ligger der i feberdøs og kraftløs; en tror jo at en aldri mer skal stå på bena igjen. Det synes liksom som den villeste fantasi der og da, men så går det jo over igjen.

Det er høst på Fjellborg og mer enn nok å ta seg til. Da jeg våknet i morges ble jeg liggende og lure litt på i hvilken ende jeg skulle begynne. Det er egentlig det beste utgangspunktet for en likandes lørdag, det at man kan velge og vrake litt i hva man skal ta seg til. Når det ikke er noe annet som krever noe av en. Ingen avtaler som skal holdes og ingenting som skal rekkes. Ja, bortsett fra å bli ferdig med høstarbeidet før vinteren, da.

Lite slår en lørdag til fri disposisjon.
Få et gjensyn med en slik en HER

Jeg liker sånne lørdager. Det er som om friheten i seg selv gir en energi. Selv om en ikke har fri. Vekkerklokka stod nemlig på i dag, for andre etasje har vært fylt med arbeidsfolk i dag. Vi begynner å ane konturene av de siste rommene.

Hva skal jeg gjøre?

Tømrere klarer seg best uten innblanding fra ei husmor med økonomiutdannelse. Riktignok har jeg vært med og tatt et par avgjørelser om rommenes utforming i løpet av formiddagen, ellers har jeg ikke hatt mer med dem å gjøre enn å servere mat.

Og vafler. Husbonden spurte så pent her i morges om ikke vi kunne ha vafler i dag, og er det snakk om vafler lar jeg meg, som kjent, aldri be to ganger. Vafler er omtrent det beste jeg vet! Altså, hørte jeg likandes lørdag?

Trenger du en oppskrift på noen skikkelig gode vafler?
Prøv DENNE

Ellers falt valget mitt for dagen på å rydde opp i alt det utstyret jeg tok med meg hjem fra bigården i går. Jeg har sortert tomme rammer, rengjort kasser, fjernet voks fra dronninggitter og bunnbrett. Jeg har også fylt en boks med voks som skal smeltes om. Siden satte jeg alt inn på lagerplassen på låven her. Forhåpentligvis har jeg klart å stable det sånn at det blir enkelt å ta det i bruk igjen til våren, uten at jeg må stable om alt for å få tak i det jeg trenger først.

Puslerusling gir en likandes lørdag

Det er mye annet jeg også kunne ha tatt meg til, men jeg tok meg likevel den tiden det tok til å rydde opp i kubemateriell og rammer. Noe er like greit å få unna, først som sist. Det som blir stående, har gjerne en tendens til å bli stående lenge også. Det føles godt å ha det gjort.

Like godt føles det å ha tatt tiden til å måle vanninnholdet i alle honningtavlene jeg høstet i går. Nå vet jeg sikkert at alt er klart for slynging i morra og at arbeidet kan fullføres i ett uten at noe må tørkes mer.

Ellers hører det jo en likandes lørdag til å puslerusle litt. Rydde litt her, vaske litt klær der. Ikke arbeide etter en bestemt plan, men bare gnu på, jevnt og trutt. Det er utrolig hvor mye man får gjort da, uten å føle at en har gjort det.

Og sånn har nå dagen gått. En likandes lørdag fra begynnelse til slutt. Ja, riktig slutt er den forresten ikke ennå. Jeg har noen unger her som gleder seg veldig til både lørdagsgodt og Alle mot 1, så vi får vel kanskje krysse det av lista også, før vi kaller det en dag.

Håper du har hatt en alle tiders lørdag også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg