Minimalisme og sjølberging

Når du tenker på minimalisme, er kanskje ikke sjølberging det første du tenker på. Så, hva har det å eie færre ting med sjølberingslivet å gjøre? Les videre og se mine tanker om temaet.

Minimalisme over landet

Det slår en bølge av minimalisme over landet for tiden. Mange ønsker å eie mindre ting og mer tid. Det er absolutt en trend jeg kan relatere til.

Jeg har vel i utgangspunktet aldri vært den som har fylt hjemmet vårt med ting. Blir det for mye av det, føler jeg meg fullstendig ute av balanse. Overflaterydding har aldri vært nok for meg; det må være orden til bunns.

Det blir det ikke når skuffer og skap sprenges av ting. Ting jeg aldri bruker og dermed heller ikke trenger.

Ting med nytteverdi?

Følgelig er hjemmet vårt nesten støvsugd for pyntegjenstander også. Jeg har fem Willow Tree-figurer, og utover det er det nærmest utelukkende ting som fyller en funksjon. Blomstervaser og lysestaker gjør jo en viss nytte for seg der de står, ikke sant?

Til tross for at det kan se ut som det motsatte i alle fall i de delene av huset som så langt er renovert innvendig, så har jeg ikke tatt minimalismen til det nivået at bilder ikke får pryde veggene. Og vi har gardiner. Dessuten samler jeg på Mummikopper og -servise, jeg som «alle andre».

Likevel er jeg i bunn og grunn opptatt av at det vi har i hus skal ha en praktisk nyttefunksjon. Og trenger jeg det ikke? Nei, da har vi ikke plass til det. Selv ikke i 300 m² hus.

Sjølberger med ordenssans

I det siste har jeg begynt å fundere på om ikke denne formen for minimalisme er nærmest uunngåelig når sjølberging er målet, og det å arbeide i og med naturen er selve gleden.

Det enkle livet på landet, er det egentlig så enkelt?

Les våre erfaringer HER

Hvor er det plass til ubrukelige ting i vår hverdag?

Tid til å tørke støv av dem har jeg i alle fall ikke! Det skulle være verdt et innlegg i seg selv, strengt tatt, men da vi bygde kjøkkenet her senhøsten 2021, så ble alle valg tatt basert på hvor lettvint det ble i det daglige. Og da tenker jeg ikke bare på hvilke skap som skulle romme hva, men også hvor enkelt det var å rengjøre alt fra knotter til vinduskarmer til gulv. Det er en form for minimalisme, det også.

Jeg vil ha det ordentlig rundt meg, og skal jeg klare det i en hverdag som til stor del styres av hvilken årstid det er og hvilket vær vi har? Ja, da må hjemmet vårt være gjennomtenkt. Minst mulig tidkrevende.

Minst mulig ting, mest mulig tid

Under forrige punkt også dill og dall. Når alt en gjenstand gir meg er støv å tørke, da er vi ikke ment å være, den og jeg.

Den tiden jeg kunne brukt på støvtørking og rydding, vil jeg heller bruke på å stelle med dyra og å pusle i drivhuset. Lage mat, rett og slett.

Ikke minst vil jeg bruke tiden sammen med familien min. Det blir jo absolutt mest hyggelig for både dem og meg hvis jeg har overskudd til det. Ikke at energien allerede ble brukt på en masse ting i tillegg til det jeg faktisk ønsker å bruke tiden på!

Hva er det beste med sjølberging?

Sjekk ut min topp 10-liste HER

Minimalisme er å ha ting man trenger!

Minimalisme og overforbruk

I et sjølbergingsøyemed syns jeg også det er vanskelig å forsvare noe annet enn denne formen for minimalisme. Det er rett og slett ikke i tråd med verdiene våre å skulle bidra til overforbruk.

Denne uka nådde Norge sin overforbruksdag. Onsdag 12.april hadde vi brukt opp vårt lands del av fornybare ressurser for inneværende år. På dag 102 av året!

Jeg blir kvalm og jeg blir redd. Hva er det vi overlater til våre barn og barnebarn? Jeg må tvinge meg selv til å tenke tanken ut, for den er så vond og fortvilende at jeg aller helst ikke vil tenke på den.

Det minste jeg kan gjøre, er å lære barna mine hvordan vi lever gode liv med mindre.

Alt man trenger

Statsminister Jonas Gahr Støre fikk på pukkelen i påska så det stod etter, etter å ha postet et bilde i sosiale medier. Medfølgende tekst var noe sånt som at «alt man trenger er et fjell og en saueskinnsfell».

Det kan være mye å si seg uenig i hva politikken hans angår, men at man strengt tatt ikke trenger så mye mer er jeg hjertens enig i.

Det var ikke Anna-Sabina Soggiu. Nei, for tenk på de fattige! Bare å klare seg med fjell og sau var for rikfolk som har mat nok i skapet.

Nå er fattigdomsproblematikken i Norge absolutt verdt å se nærmere på. Jeg forstår også at det er lettere å finne tid til å glede seg over hint og annet når primærbehovene er dekket. Det er ikke like enkelt for alle.

Har sjølbergingslivet noe for seg?

HER får du elleve gode grunner!

Likevel syns jeg han var inne på noe, statsministeren, da han uttrykte at lite mer kunne kreves. Ikke nevnte han Kvikklunsjen og ikke var han omgitt av appelsiner og kakao der han lå. I stedet viste han at det er mulig å være fornøyd med lite.

Vel så har de fattige allerede lite, men så er det en hel gjeng av nordmenn som har så det rekker og blir til overs. Kan hende var det vel helst disse han siktet seg inn på, om det i det hele tatt lå mer bak bildet enn beskjeden påskeglede.

Minimalisme er en prosess

Og det er jo akkurat hva det handler om, dette, at man trenger ikke all verdens. Lykken måles ikke i ting. Den kjøpes ikke på nille eller Europris. Gleden finnes i de nære ting, og da tenker jeg ikke på de tingene som samler støv.

Når jeg kommer sliten inn om kvelden etter en lang dag ute i drivhuset, på potetjordet og i grisefjøset, så er det ikke ting jeg vil omgi meg med. Det er fred og ro. Ikke mer som krever noe av meg.

Er vi helt der? Ikke riktig ennå, men det er en pågående prosess. Det tror jeg det alltid vil være. For eksempel står smykkeskrinet etter mamma fortsatt igjen her, og selv om jeg svært sjelden låner noe i det får jeg meg ikke til å rydde meg ferdig i det. Tjener det en praktisk funksjon? Nei, men én dag er jeg klar. Inntil den tid kommer er det nok annet.

Mange av de uromomentene vi har av ting her i huset kommer dessuten av at vi er midt i en renoveringsprosess. Ikke alt er optimalt for en småbarnsfamilie på fem. Mangel på vaskerom, for eksempel. Jeg skal fortelle mer i morgen.

Ja, kanskje er det greit å avslutte her i alle fall? Og fortsette i neste innlegg, som skal handle om ukas ryddeprosjekt. Men, at sjølbergerlivet og minimalisme går hånd i hånd? Jo, det mener jeg bestemt!

Hvordan forholder du deg til minimalismebølgen?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg