Mannevond hane
En mannevond hane er ingen spøk. En hane som går til angrep når matmor kommer med mat? For sånne finnes det egentlig bare én løsning.
Sjefen i flokken
Vi fikk jo en ny flokk med Brahma-høns til gards i sommer, bestående av fire høner og to haner. Av hanene var det tidlig en som utpekte seg som sjefen i flokken: Stor og flott og med et rungende kykkeliky.
En fullvoksen Brahma-hane er stor. De har en vekt på 5-7 kilo, og vi har mer enn én gang opplevd godt voksne mannfolk rygge når de har fått se en løst på tunet her.
Den nye Brahma-flokken har gått i garden hele sommeren. Jeg har lukket meg inn og gitt dem mat og vann og hentet egg, og det har gått fint. Helt til forrige uke …
Vil du se mer av Brahma-hønene?
Ta en titt HER
Mannevond hane
Jeg begynte å ane ugler i mosen i begynnelsen av uka. Etter at jeg hadde lukket meg ut av garden, hadde hanen det med å følge meg langs sin side av inngjerdingen og til slutt fly på gjerdet.
Så, mot helga, opplevde jeg det første angrepet: Han fløy rett i magen på meg med bena først, og jeg kan love deg at klørne på en sånn merker du selv med klær på!
De påfølgende dagene var jeg langt mer oppmerksom på vår mannevonde hane, og klarte og gå i mot. Likevel klarte jeg ikke å hindre enda et par angrep. Jeg ble aldri skadet, men det er i grunnen ikke poenget: En hane skal ikke angripe!
Vi har jo ønske om en frittgående flokk; hva hvis den plutselig flyr på en av ungene? Det kommer ikke på tale!
Én løsning
Det var bare jeg som var utsatt for angrepene. Mot husbonden var han snill som et lam, men det spiller ingen rolle. Det er jeg som har hovedansvaret, og da skal jeg være trygg. Ikke minst på at den mannevonde hanen ikke skal bli mannevond mot noen hver.
Høyst sannsynlig så handlet det om rangen i flokken, og et forsøk på å kontrollere meg. Bare sånn uflaks for hanen at jeg ikke lar meg kontrollere så lett!
Jeg kunne godt valgt å sette meg i respekt for hanen; det finnes måter å kue den på. Det var jeg likevel ikke interessert i, for skal vi avle videre på brahmaene våre, vil jeg ikke ha en mannevond hanes gener med i et slikt prosjekt.
Da står vi egentlig igjen med bare én løsning: Øks!
Fra mannevond hane til middag
Etter middag i går gikk husbonden ut og fant øksa. Ja, for bøller du med meg, bøller du med husbonden!
Jeg har jo uansett forbud mot å bruke øks …
Les om hvorfor HER
Veslebror og veslekæll fulgte hakk i hel på husbonden, og det tok ikke mange minuttene før de kom tilbake med «litt mindre hane enn det så ut som».
Etterpå satte begge guttene seg på benken på hver sin side av kjøkkenvasken og så på den mannevonde hanen få skinnet flådd av (den var så vanskelig å ribbe helt ren) og innmaten tatt ut. Han var ikke fullt så bøs lenger da, nei!
Nå ligger han vel forvart i fryseren i påvente av en bedre middag.
Sånn går det
Jeg har sjelden kjent på mindre vemod ved slakt av noe dyr. En mannevond hane gir ingen glede og gjør kun nytte for seg på middagsbordet. Så brutalt er det faktisk.
Har du lyst på høner? Da er det noen ting du bør tenke gjennom først.
Ta en titt på DETTE innlegget
Det talte forresten ikke hans sak at han var voldsom til å gale heller. Jeg har aldri hørt makan til hanegal, tror jeg. Selv nå, når sola ikke går opp før i seksdraget, kunne han sette i gang allerede klokka to på natta, og klokka fire, og klokka seks, og klokka … Døgnet rundt egentlig. Sånt går ikke!
Uten å vite det med sikkerhet, så antar jeg at han hadde «litt» mye hormoner i omløp, aggressiv og bråkete som han var. En hane med stor H, rett og slett.
Men, nå er det atter ro på Fjellborg. I natt sov jeg uforstyrret natta gjennom og ingen gikk til angrep i morges da jeg kom for å fôre. I Brahma-flokken er det én hane igjen, så får vi i løpet av den nærmeste tiden se hvordan han posisjonerer seg i flokken. Så langt har han vært mer enn anonym. Men at den mannevonde hanen røk? Sånn måtte det bare gå.
Og, for ordens skyld: Denne gangen var det kun hanen som kom til skade under slaktingen.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
