Knute på halsen?
Livet på landet er ikke bare idyll, altså. I morges var det like før Arne And fikk knute på halsen. Heldigvis fantes et alternativ, men det er bare fordi vi egentlig er veldig glad i’n!
Som Snøhvit
Jeg sover ute. På sjette året henger hengekøya mi mellom de to svære grantrærne på tomtegrensa og der sover jeg – stort sett – veldig godt.
Etter at jeg hadde lagt meg i går kveld, kom jeg til å tenke på akkurat dét. Og hvor mange opplevelser jeg får av å sove ute. Jeg hørte to ugler i det fjerne, og enda vi bor midt i skauen, syns jeg lyden av ugler er noe innmari eksotisk. Det hører liksom mest hjemme i Snøhvit og sagn og eventyr, det.
De to uglene fløy nærmere og nærmere, og til slutt hørte jeg dem i trekronene like over meg. Tenk å sovne til sånt!
Men, jeg rakk knapt å falle i søvn før jeg hørte noe komme galopperende mot meg i stor fart og plutselig ristet hele hengekøya. Rådyret løp videre, så det slo seg vel ikke i sammenstøtet.
Å sove ute er det reneste Narnia!
Les mer HER
Knute på halsen
Jeg sovnet og sov min søteste drøm. Det kunne jeg ha gjort like til klokka ringte, hadde det ikke vært for … Arne. Forleden natt drømte jeg at jeg slaktet hele nebbedyret og spiste ham til lunsj og serverte ungene en skrøne om at reven hadde tatt ham. I morges vurderte jeg det seriøst, å gjøre drøm til virkelighet og slå knute på halsen på’n.
«Kvakk, kvakk, kvakk, kvakk, kvakk», snadret det. «Kvakk, kvakk, kvakk, kvakk!» Jeg kikket på klokka 04.40. Stønn.
«Kvakk, kvakk, kvakk, kvakk!» «Hvor lenge kan en andrik stå der og klapre med nebbet, da? Han må da bli hes til slutt?» tenkte jeg. «Arne!» ropte jeg. «Lukk nebbet!» «Kvakk, kvakk, kvakk, kvakk!»
– med nebbet på vidt gap!
Hønene kastet seg også på spetakkelet, for det var åpenbart ikke bare min nattesøvn Arne forstyrret. «Kvakk, kvakk, kvakk!» Jeg tok til å telle. Jeg talte 37 kvakk. Noen sekunders stillhet. 59 kvakk! Nei. Ender blir ikke hese. Enda flere kvakk. Gaaah!
«Jeg må gjøre noe», tenkte jeg desperat. Klokka var 05.10, og jeg tør påstå at da hadde jeg egentlig vært tålmodig lenger enn lenge nok.
Knute på halsen eller arrest?
Jeg vrengte soveposen til side og tørna ut av hengekøya. «Kvakk, kvakk, kvakk», fortsatte Arne. Nå fikk det være nok!
Heldigvis var det fortsatt nokså mørkt. Heldigvis bor vi på landet. Jeg var nok litt av et syn der jeg med faste skritt gikk over tunet med soveposesveis (det er en ting, tro meg), pysj og et stadig mer olmt blikk bak briller fulle av morgendugg. Jeg gikk resolutt bort til Arne og plukket anda bestemt opp.
«Nå er det nok!» sa jeg strengt til ham. «Nå kan du velge: Knute på halsen eller arrest!» «Kvakk, kvakk, kvakk», svarte han. Jeg tok ham under armen, marsjerte inn på låven og satte ham inn i et ledig avlukke i hønsegården. «Sånn, nå kan du sitte her til natta er over», sa jeg. «Kvakk, kvakk, kvakk», snadret han fornærmet.
På vei tilbake til hengekøya følte jeg forstanden var i ferd med å vende tilbake. Jeg krøp ned i soveposen, hørte et dempet kvakk i det fjerne og sovnet fra det hele fram til klokka ringte litt senere.
Damer vil sove
Etter å ha levert veslebror i barnehagen, gikk jeg inn til Arne. «Nå, har du tenkt over morgentimenes hyss?» spurte jeg. Svaret uteble. Han bare stod borte i en krok og flyttet vekten fra det ene benet til det andre og skulte på meg. Fortsatt fornærmet? Spak? Litt uvisst.
«Du kan få komme ut nå», fortsatte jeg, «men det her kan ikke fortsette, Arne!» Jeg løftet ham opp og tok ham med ut til friheten igjen. «Denne nattesnadringa kan ikke fortsette, og å slå knute på halsen din har jeg faktisk ikke hjerte til enda så god lyst jeg kunne ha klokka fem på morraskvisten!» «Kvakk, kvakk.» Nei, så var han vel enig i det, da. Muligens.
Det Arne trenger er jo ei dame. Jeg skjønner det, men må han trenge det så veldig før fem om morra’n? Da foretrekker faktisk de aller fleste damer å sove! Og det er ikke det at jeg ikke er på damejakt for Arne, for det er jeg absolutt. Det er bare det at Cayuga-damer ikke er overskuddsvare på våre trakter.
Fru Arne døde for noen uker siden og da trodde vi egentlig at det var enden på hele visa.
Les mer HER og HER
Men, inntil jeg finner ei, så blir det nok ikke mer utesoving på Arne. Ute sover nemlig jeg, og det er ikke plass til både nattesøvnen min og snadringa hans under én og samme nattehimmel. Så, for at jeg ikke i ren desperasjon av søvnmangel en vakker natt virkelig skal slå knute på halsen på’n, så vil Arne heretter hver kveld blir båret pent inn og satt i arrest. Så får han heller være på frifot når alle vi andre er uthvilte!
«Skaff deg and», sa’rem, «det blir moro», sa’rem. Hmpf. (Men vi er ille glad i’n, altså!)
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
