Sylteagurk på Fjellborg-vis
Med drivhuset fullt av agurker i sesong må vi foredle dem på en måte. Vi lager sylteagurk, og her får du oppskriften vi bruker.
Mer enn vi klarer
Det gror godt og bedre enn bra i drivhuset denne sesongen. Mens tomatene fortsatt henger i store, grønne klaser i påvente av modning, er agurkene for lengst spiseklare. De utvikler seg i slik en fart at det er nesten så de agurkene som enda ikke er plukkeklare når jeg går inn i drivhuset, er modne når jeg går ut.
Vi spiser mye agurk her på Fjellborg. Året rundt, egentlig, men spesielt nå i vekstsesongen blir det ekstra mye. Det må jo nesten bli sånn, når tilgangen er god. Vi skjærer i skiver og har på brødskiva, jeg lager tzatziki og har i mengder i salatene jeg serverer som tilbehør til bort i mot en hver middag.
En god del gir vi bort også, men fortsatt er det agurker til overs. De holder seg temmelig lenge i kjøleskapet så lenge de ligger i en lukket pose, men ikke til langt utover vinteren. Sylteagurker, derimot, de holder seg!
Sylteagurk eller vanlig agurk?
I år har jeg plantet egne sylteagurker til formålet, men så sent som i fjor lagde jeg sylteagurk av vanlig slangeagurk. Det fungerte utmerket. Likevel er det jo fint med en unnskyldning til å så litt ekstra, er det ikke? Og det er jo moro med litt forskjellig i drivhuset.
Nysgjerrig på hva vi faktisk dyrker i år?
Få oversikten HER
Det viktigste er uansett ikke hva slags agurker du legger på glass og sylter. Poenget er jo uansett at du tar vare på den maten du dyrker! Å lage sylteagurk er én måte å foredle agurkene på, men tar jeg en titt i Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fra 1932, ser jeg at mulighetene er langt flere enn som så.
Riktignok har hun sylteagurk også, i Stor Kokebok beskrevet som asier, men det er også metoder for å bevare agurker til bruk i for eksempel salat. Enn så lenge har jeg kun prøvd oppskriften på asier. De ble, i følge husbonden, ikke så gode. Skjønt, det handlet vel egentlig mer om forventningen til smak enn selve smaken. Det smakte ikke som sylteagurker, slik han var vant til at det smaker.
Derfor har vi etter litt søking og prøving og feiling kommet fram til en annen variant. Selv om jeg ikke kan kreditere én bestemt for oppskriften vi bruker, så skal jeg ikke ta på meg æren for å ha skapt oppskriften fra ingenting heller. Her er litt fra hvert prestegjeld, så å si. Jeg deler den her, så kan du jo prøve selv og kjenne smaken av sylteagurker slik vi serverer det her på Fjellborg.
Sylteagurker
Du trenger
Agurker
Salt
Til lake:
6 ½ dl vann
1 ½ dl eddik 7 %
2 dl sukker
½ ts hvit pepper
1 ts salt
Dette gir omtrent én liter ferdig lake.
Salt
Sennepsfrø
Slik lager du sylteagurk
Etter at du har vasket agurkene fri for jord og annet rusk skjærer du dem i skiver à 2-3 mm. Legg dem i en bolle, fyll med vann til det dekker agurkene og strø på med ca ½ teskje salt per liter vann. Saltet gjør at agurkene ikke blir fullstendig slappe i fisken. La det stå mens du klargjør det øvrige.
Ha alle ingrediensene til laken i en kjele og kok opp. Så snart sukkeret er løst opp, trenger du ikke å røre i laken, så mens den koker opp kan du ha agurkene på glass.
Benytt rene, steriliserte glass. Skyll saltlaken av agurkskivene og fordel dem i glassene. Vær påpasselig med ikke å ta på innsiden av glassene slik at det ikke blir grunnlag for bakterievekst. Ha litt i underkant av ½ ts sennepsfrø i hvert glass.
Når syltelaken koker, heller du den over agurkene, skrur på lokket og setter glassene opp ned mens de avkjøles. Merk glassene og sylteagurkene dine er ferdig. La dem helst stå et par, tre uker før du forsyner deg. Da har smaken fått satt seg.
Lurer du på hvorfor glassene skal stå på hodet når vi hermetiserer?
Få svaret HER
Omdiskutert sylteagurk
Vanligvis deler jeg ikke oppskrifter her på Hverdagen på Fjellborg som jeg ikke selv kan gå god for. Når det kommer til sylteagurker, gjør jeg imidlertid et unntak. Her får husbonden stå for godkjenningen. Jeg fikser ikke sylteagurk! Jeg er ikke egentlig kresen, men jeg rekker opp hånda på forespørsel om hvem som plukker sylteagurkene ut av hamburgeren, jeg gjør det. Til husbondens store glede egentlig, tror jeg, for han elsker det!
Derimot kan jeg godt syns at agurker med et hint av edikk kan smake godt til for eksempel fisk. Og syltet rødløk er jo helt nydelig! Det er bare akkurat den sylteagurken som er litt lei i ganen. Dog vet jeg jo at den er elsket av mange, og når jeg først fyller flere glass med det for å ha i matboden vår gjennom vinteren, så er det jo for at det spises.
I skrivende stund er det enda mange agurker igjen å høste i drivhuset. Første runde med sylting gav tolv glass. Det betyr at om alt går etter planen, så kan jeg også prøve ut flere av Henriettes oppskrifter med en del av avlingene. Kanskje pickles dukker opp i Prosjekt Henriette etter hvert? Eller den varianten nedlagt til salat?
Nå er i alle fall sylteagurk for vinteren på glass og klar til bruk. Kanskje er det på tide å tenke på julegavene nå? Til den som har alt?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
2 Comments
Pingback:
Pingback: