Fest på Fjellborg
I skrivende stund har jeg akkurat satt meg ned, og jeg føler meg som en utblåst ballong. Husbonden har blitt behørig feiret i dag med full stue, og alle forberedelsene de siste dagene ble liksom samlet i en fin bukett av et selskap med atten gjester til bords.
Veslekæll og jeg var en tur på -nille i går og handlet inn grønn tyll, hvitveisservietter, grønn hyssing til å pynte på lysene med, og sjokoladehjerter i sølvpapir. Sammen med hvitveisbuketter plukket på løkka i skaukanten rett bak huset, og norske flagg, ble det et vårlig og fint festbord. Jammen er det kjekt med to spisestuebord også, så alle kunne få plass rundt ett langbord.
På menyen stod gryterett med egenprodusert grisekjøtt i, med hjemmelaget focaccia til.
Det var første gang jeg serverte noe annet enn pølser i et bursdagsselskap her hjemme, og første gang jeg serverte middag til så mange mennesker på én gang. Men! Det gikk jammen bra, dét også. Når sant skal sies, var jeg ikke så voldsomt stressa, for jeg er god på planleggingsbiten, men det er rart med det likevel. (Og i all beskjedenhet tillater jeg meg selv å være bittelitt stolt over vel avblåst.)
Dessert droppet vi, slik at gjestene orket mer kake, og kaker orket de.
Oreokake med browniesbunn, ostekake, sjokoladekake og iskake fylte kakebordet.
Gjestene påstod seg fornøyd med både mat og kaker, så jeg håper de var det også. Husbonden var i alle fall fornøyd med selskapet sitt, og masse flotte gaver. Ungene og jeg hadde gått sammen med foreldrene og søsteren hans og kjøpt motorsag, og en slant i ny traktor-potten ble det da også.
Nå har gjestene for lengst dratt hjem, og servise og sølvtøy ligger pent på plass i skuffer og skap igjen. Dukene er ferdigvasket, og gulvene støvsuget for kakesmuler. Det er så godt for alt som er unnagjort, så kan veslebonden og jeg kose oss med andre gjøremål i morgen, i stedet for å rydde etter gårsdagens moro. Men, noen kakerester står fortsatt igjen i et kjøleskap, og det er ikke umulig at vi unner oss en bit eller to i kveld, bare for å feire en vellykket fest. I ro og mak.
I morgen starter en ny og hektisk uke her på Fjellborg, så det gjelder å legge bena høyt mens man kan!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
4 Comments
Åshild
Jeg tillater meg også å kjenne på følelsen av å være fornøyd med eget arbeid. Jeg tror faktisk det er sunt å gjøre det.
Husmora
Ja, jeg er enig der. Vi må kunne tillate oss å være fornøyde med egen innsats uten å være redde for å føle på at vi «tror vi er noe», for det er jo ikke dét det handler om 🙂
Avdelingholt/ Anja Holt
Ojjj, dette kaller jeg virkelig festbord! Vel blåst!
Husmora
Takk, takk 🙂