Bierasen på Fjellborg

Visste du at det finnes flere ulike bier? I dag er verdens biedag, og jeg har lyst til å la deg bli mer kjent med den bierasen vi har på Fjellborg.

Verdens biedag

I dag er det verdens biedag, en dag innstiftet av FN for å sette fokus på pollinatorene våre. Uten biene, (nesten) ingen mat. Tenk, så enkelt er det. Og skummelt, egentlig. Jeg kunne skrevet et eviglangt innlegg om hva jeg for eksempel synes om kantslått nå som det blomstrer som mest i grøftekantene rundt omkring. Vi må ta vare på biene våre, og alle insektene som gjør bort i mot samme jobb som dem.

Vi snakker om bier, men har du tenkt over at en bie ikke bare er en bie? At det finnes 20 000 (!) forskjellige arter på verdensbasis og hele 211 i Norge¹. Honningbia utgjør én art, og innen norsk birøkt operer vi i all hovedsak med tre ulike raser: Brunbier, Kranier og Buckfast. Hver med sine ulike egenskaper og fysiske kjennetegn.

Er ikke det litt rart å tenke på? Mens det liksom er helt selvsagt at det finnes ulike hunderaser – og flere av dem kan vi enkelt kjenne igjen, selv vi som ikke har hund – så gjelder det samme også for noe så smått som bier. Selv hadde jeg aldri tenkt over det før jeg skulle anskaffe mine første bier. Plutselig måtte ta stilling til hvilken bierase vi skulle ha på Fjellborg.

Bier er fascinerende skapninger! Lyst til å lære mer?

Trykk HER

Valg av bierase på Fjellborg

Ulike raser har ulike egenskaper. Det er likt for alle skapninger, enten man snakker om hunder, griser, høns eller bier. Jeg har tidligere skrevet en del om hva man bør tenke på ved valg av hønserase, og det samme gjelder langt på vei også ved valg av bierase.

Vil du lese det jeg har skrevet om valg av hønseraser?

Du finner det HER

Det handler om temperament, evne til å bygge seg opp i styrke, hvor mye honning de er i stand til å produsere, om de har lett for å stikke, også videre. Ting jeg som fersk birøkter ikke i min villeste fantasi hadde ofret så mye som en tanke før jeg altså stod der og plutselig skulle finne ut av hva slags bierase vi skulle ha på Fjellborg.

Heldigvis tok valget seg nesten selv. Det er nemlig slik at det er anbefalt å velge den bierasen som er mest vanlig i det området man geografisk hører til!

Grunnen til det er for det første at det er mye enklere å få tak i nettopp den rasen. Ikke minst av hensyn til et ganske strengt regelverk i forhold til ulike midd som finnes hos bier, deriblant varroa. En annen årsak til at det lønner seg å holde den samme rasen som andre birøktere i nærheten gjør, er avl. Jo færre raser innenfor flyområdet til dine bier, jo større sannsynlighet for at nettopp din dronning parrer seg med en av samme rase. Dermed beholder du langt på vei de egenskapene du ønsker i nettopp din bigård.

Varroamidd har jeg skrevet mer om tidligere, og midd har vist seg og interessere overraskende mange – meg selv inkludert.

Du finner innlegget HER

Så, hvilken bierase endte vi så med på Fjellborg?

Buckfast – bierasen på Fjellborg

Jo, her på Fjellborg har vi Buckfastbier. Det er den rasen brorparten av birøkterne i det lokale birøkterlaget har. Det er også de biene han som har vært mentoren min har. Dermed var det både god tilgang på akkurat denne bierasen, i tillegg til god kunnskap. Det skal man heller ikke undervurdere, for det kan dukke opp spørsmål som man aldri før har trodd at skulle bry en, men som plutselig blir viktig likevel når man er birøkter. Da er det godt å kunne henvende seg til noen med erfaring på rasen.

Buckfastbier er egentlig en såkalt hybridbie. Buckfast er dessuten like mye en metode som en bie, og har sitt opphav i en metode utviklet av mannen som kalles Broder Adam (Adam Kehrle). Metoden består enkelt forklart i å krysse ulike bieraser med ulike egenskaper for å få en bie som er motstandsdyktig mot sykdom. I tillegg har det for Buckfastbier vært et ønske om mye honning, et godt temperament og svermetreghet.

Det hele koker kort og godt ned til bevisst krysningsavl. Man ønsker visse egenskaper hos sine bier og velger bier med nettopp disse inn i sin avl. Dette krever imidlertid et nitid arbeid som i alle fall ikke en nybegynner skal begi seg utpå. Ofte tar det også opptil flere år før man kan se om man har oppnådd ønsket resultat. Birøkt for viderekommende, med andre ord.

Kunnskap gir eierskap

Det kan fort synes litt nerdete å snakke om ulike bieraser, både på Fjellborg og andre steder. Litt for spesielt interesserte, liksom. Selv har jeg aldri ansett meg som blant de interesserte, men noe har skjedd.

For det første handler det jo om at jeg har lært noe. Fordi jeg valgte å satse på birøkt, har jeg lært om dette og fordi jeg finner birøkt interessant oppleves også bierasene som interessante. Arbeidet mitt påvirkes jo av dem!

Men jeg innser også stadig oftere her i livet at kunnskap gir eierskap. Derfor syns jeg også, på en dag som verdens biedag, at det er fint å dele noe av den kunnskapen jeg har. Ja, for neste gang du går forbi kan hende en epletreblomst, og ser at det sitter en bie der, ja, så lurer du kanskje på hva slags bie det er. Er det en buckfast? En brunbie, muligens?

For det trente øyet er det faktisk mulig å se, men det viktigste er ikke at vi ser om det er en buckfast eller en kranier eller noe helt annet som sitter der. Det viktigste er at vi er bevisst! Om enn aldri så ubevisst, så er det nettopp bevisste vi blir ved å vite sånne små bagateller, som at det finnes ulike bieraser. Og – blir vi bevisste de små pollinatorene våre, som er så inderlig viktige for matbordet vårt, så tar vi også bedre vare på dem!

Plenen er full av løvetann nå. Bær over med det en uke eller to til. Biene og humlene trenger dem så inderlig vel. Og du, du trenger biene! Mat til dem = mat til deg. Samarbeid, rett og slett. Er det ikke fint?

Og nå vet du også bitte litt mer om bierasen vi har her på Fjellborg, og hvorfor.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

1. Bier (artsdatabanken.no) ↩︎