Barnehagen på besøk

Det har vært en begivenhetsrik uke på Fjellborg, og på mandag hadde vi hyggelig besøk, må du tro! Og spør om det var en som gleda seg stort til akkurat det besøket! Jo, for på mandag fikk veslebror besøk av selveste barnehagen hjem til seg.

Det er så langt!

Og sånt er stas, skal du vite, når du er tre år, og barnehagen kommer for å besøke deg.

Veslebror klager nesten hver ettermiddag når han kommer hjem over at «det er så langt» – og det er det også. Han har tjue minutters bilvei til barnehagen. Ikke bare gjør det at han bor et godt stykke unna barnehagen, men også de små vennene hans bor mer enn et godt stenkast unna.

Mens storebrødrene har med seg venner hjem både titt og tett, så var det faktisk første gang på mandag at veslebror fikk besøk av sine venner. De han har helt for seg selv, og som han ikke må dele med de andre to her. Han spør til stadighet om ikke han eller hun kan få komme på besøk, men det er ikke så lett å få til så mye på korte ettermiddager langt fra barnehagen.

Da er det jo fint at det går an å invitere barnehagen hjem! Ja, for veslebror har jo noe hjemme som de fleste andre i barnehagen ikke har. Veslebror har (hadde) griser hjemme! Og høner! Også har han en helt egen gapahuk som faktisk i sin tid ble bygget nettopp for å ta i mot barnehagebesøk. Det var da veslekæll var liten, og gikk i den samme barnehagen som veslebror går i nå.

Klart til barnehagen kommer

Veslebror gledet seg veldig til å få besøk. Selv om han kjenner både de voksne og de jevnaldrende i barnehagen, hadde det nok likevel ikke gått helt opp for ham før de faktisk kom, hva det vil si å ha dem på besøk. Men, han har fått være med å forberede.

Vi har ryddet på tunet, slik at det skal være trygt for barna å komme og leke. Ja, for det er rart med det; selv om veslebror vet at han skal holde seg langt unna kappsaga til traktoren, så er det ikke sikkert det er like åpenbart for en annen treåring.

Dessuten hadde vi fylt godt på med ved i gapahuken. Når barnehagen kommer på besøk, så er der jo klart at vi må brenne bål! Det hører jo med sånn langt ute i skauen.

Veslebror og jeg hadde også bakt kake. Vi måtte jo ha noe godt å servere gjestene! Mamma stod nok for det meste av selve bakingen, men veslebror bidro også.

Besøk av barnehagen

Det er gøy å ha besøk av barnehagen. Det har lett for bare å bli navn vi hører rundt middagsbordet, og selv om vi møter eierne av navnene i garderoben fra tid til annen er det likevel noe annet å se dem i full lek.

Også er det klart at det er gøy for barnehagen å komme på besøk også! Det er langt fra alle barna som vokser opp som veslebror. Ja, sannheten er vel egentlig at det er han som skiller seg ut litt. Han som forteller de andre barna hvordan man skjærer huet av høna like naturlig som de ellers snakker om hvorvidt de skal leke med Lego eller perle.

Det er ikke alle barn som kan vise fram julemiddagen sin, men på mandag var det altså det veslebror gjorde. Barna fra barnehagen syns det var veldig stas å få hilse på den. Grisene syns nok også det var spennende med besøk, for de hoppet stadig opp på fjøsdøra for å se hva det var som foregikk.

Dagen før slakt er grisene så store at det ikke kan regnes for forsvarlig å slippe smårollingene inn for å hilse på dem. Dermed kan det jo tenkes at barnehagebarna kan få lov til å komme igjen til våren også, når julemiddagen 2023 er på plass. Jeg tror de hadde det så gøy da de var her at de ikke vil være vonde å be igjen.

Å se hvor maten kommer fra

Litt arbeid er det jo å skulle invitere fjorten tre- og fireåringer på besøk. Vi har jo barn selv, men de vet hvor grensene går, og det er jo ikke til å komme fra at på et gårdsbruk, om enn aldri så lite, så er det en del redskaper og liknende som kan være farlig. Vi må passe litt ekstra på. Men, det er bare hyggelig likevel!

Også syns vi det er veldig, veldig fint å kunne få lov til å gi vårt lille bidrag til å vise fram hvor maten kommer fra. Å få lov til å fortelle og normalisere det at maten kommer fra noe levende; ikke fra frysedisken i butikken. Ikke minst å la barna selv få vise fram!

Verken veslebonden eller veslebror har noensinne opplevd ikke å ha husdyr til sjølforsyning. De er fôret opp på egg fra egne høner og kjøtt fra tunet. Det kan antakelig høres som en utopi for deres venner i dagens samfunn. Da er det fint at veslebror selv kan få vise fram hverdagen sin.

Takk for besøket

Vi takker for et hyggelig besøk av små og store i barnehagen. Tusen takk for at dere ville dra på langtur og komme helt hit til oss! Vi har kost oss skikkelig, og håper dere har gjort det samme! Hjertelig velkommen igjen.

Og vi?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg