Partere gris – i helga skjer det

Så var vi kommet til fredagen i slakteuka. På Fjellborg betyr det at vi skal partere gris. Siden år to med gris har vi partert på fredager, for så har vi hele helgen til å pakke, tilberede og få kjøttet lagringsklart.

Nytt kjøkken

Etter i fjor å ha stått i kjelleren hjemme hos bestemor og bestefar, gleder vi oss til å ta partering tilbake til Fjellborg i år. På denne tiden i fjor var nemlig kjøkkenet vårt under ferdigstillelse, og det som da var hverdagskjøkkenet vårt var altfor lite til å partere gris i. Særlig tre gris.

Jeg har nok ikke vist dere for mye av kjøkkenet her, men nå i helgen skal det liksom få settes på sin store prøve. Det er jo til dette det er designet!

Partere gris: Kjøkkenet er klart

Ok, det blir kanskje litt overdrevent å si at kjøkkenet er laget for å partere gris alene, men helt usant er det ikke. Da det nye kjøkkenet på Fjellborg var under planlegging, var det med levesettet vårt langt framme i panna det ble tegnet. Hittil har vi ikke angret på én eneste ting! I helga skal det stresstestes.

Plasskrevende

Å partere gris og bearbeide er plasskrevende arbeid. Etter hvert som en og en halvgris går over slaktefjøla, fyller det seg opp med kjøtt. Noe av det pakkes direkte, slik som skinkesteker. De legges rett i fryseboksen og vekk fra kjøkkenet er de, men så var det resten …

Partere gris: Knivene ligger klare

Mye av kjøttet skal renskjæres og strimles til sånt som vi bruker i gryter og liknende. Enda mer er sånt som skal renskjæres og siden kvernes til kjøttdeig. Dette skjærer vi fra det som kan kalles restene fra parteringen; innat ben, slintrer og liknende. Kort og godt slikt kjøtt som ikke er brukbart til annet.

Når vi renskjærer kjøttet blir vi stående som på det reneste samlebånd. Uskåret kjøtt i et kar, utskårne ben i et annet, avskåret fett i et tredje, kverneklart kjøtt i det fjerde og ferdig kjøttdeig i det femte. Sånt tar plass! Og tid.

Det er kanskje det å renskjære kjøttet for fett som tar mest tid, men det er vi da også tjent med senere gjennom året.

Vi bruker mest mulig

Fettet kastes imidlertid ikke selv om det ikke får være med i hverdagsmiddagene. Noe går i medisterdeigen vi lager julemat med. En del går i leverpostei og noe i hodesylte. Isteren går til smultringbakst. I år er jeg dessuten fristet til å prøve meg på såpelaging, og skulle det enda bli noe fett til overs blir det alle tiders fuglemat.

Når vi skal partere gris, blir det mye ben. De går heller ikke til spille. På dem koker vi kraft, og nærmest hele helga står en stor kjele med ben på komfyren og putrer. Du skal tro det blir mye god kraft å ha som base i sauser, supper og gryter!

Temperaturen er avgjørende

Med en kraftkjele på kok hele helga, så burde vi jo egentlig bruke vedkomfyren for hva den er verdt. Det er imidlertid ikke så lurt, for temperaturen i rommet er ikke helt uvesentlig når vi arbeider med mat.

Nettet til å surre skinker

Akkurat det blir ei lita nøtt i år. Tidligere, da huset enda var en generasjonsbolig, så kunne vi bare arbeide i og stenge av den ene delen. «Den ene delen» er imidlertid der vi nå har kjøkken og TV-stue og oppholder oss mest. Å ha vinduene oppe og holde temperaturen mellom 5 og 10°C nå blir vanskelig.

Vi får bare gjøre det beste ut av det. Forsøke å fordele ubehandlet kjøtt i håndterbare porsjoner som lagres i tette spann utendørs. Ferdig kjøtt må enda raskere enn før pakkes og fryses. Noe skal jo også saltes for videre behandling.

Vi må tenke litt nytt

I alle de årene vi har slaktet og partert gris har vi hatt faste arbeidsoppgaver og faste plasser å arbeide på. Arbeidsoppgavene kan vi jo godt beholde, men det kan nok tenkes at vi må begynne litt på nytt hva gjelder plass. Men, det blir nok ei rå me’t.

Det viktigste er at vi får partert grisen, brukt alt vi skal på en fornuftig måte og ivaretar matsikkerheten underveis.

Partere gris: Vakuumpakkeren er klar

Det er en travel helg vi har foran oss. Det blir mange timer på bena med en kniv i hånden. Krevende på mange måter, men givende på enda flere. Ikke minst, nok en gang, sosialt. Vi har våre faste medhjelpere med oss, og vi er så takknemlig for gode venner som hvert år setter av tid til å hjelpe oss med matauk. Det er mye arbeid, ja, men vi er skjønt enig i at det også er en fin helg for de gode samtalene og interessante diskusjonene.

Å partere gris begynner med å spise gris

Arbeidslaget vårt, med han som kan å partere gris i spissen, kommer snart til Fjellborg og vi begynner som vi alltid gjør: Med å spise. For anledningen siste rest av fjorårets pulled pork. Det må vi definitivt lage mer av i år også, for det er en stor middagsfavoritt hos både oss og middagsgjester. Oppskrifta kommer på bloggen her en gang til uka.

Kjøttkvern

Og mens vi jobber, så ønsker jeg deg en fin helg! Titt gjerne innom stories på Instagram (@hverdagenpaafjellborg) gjennom helga om du vil se litt fra arbeidet underveis med å partere gris. Hva vi får ut av det i år gjenstår å se!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: