Endelig søndag kveld

Nå er jeg fristet til å si «endelig søndag kveld». Årets kanskje mest hektiske uke er ved veis ende, og etter griseslakt og partering, er det nå husbonden og jeg som ligger som to slakt på sofaen.

Barnehagebesøk

«Endelig søndag kveld» var ennå ganske langt unna da veslebror og jeg stod ute i regnet mandag formiddag. Vi ventet på barnehagebussen som skulle komme med alle tre- og fireåringene på avdelingen til veslebror.

De skulle komme på besøk og få hilse på både høner og gris, og ikke minst veslebror selv. Han var veldig kry over å skulle får besøk av barnehagen, og det ble en veldig fin dag selv om regnet høljet ned. Hvem bryr seg vel om sånt, så lenge klærne er vanntette? Og man finner en fin sten!

Verdens største sag

Mandag hadde vi også besøk av et helikopter, og det hadde verdens største sag under magen!

Det skulle rydde traseen for kraftlinjen forbi her, og vi nærmest hang ut av hvert vårt vindu her for å bivåne begivenheten.

Det bråkte noe aldeles forferdelig, men det var innmari spennende å se på hvordan helikopterpiloten styrte den store, lange saga og kuttet grener som hang litt for nærme linjene. Mon tro om ikke han også gledet seg litt til «endelig søndag kveld», for det må være utmattende i lengden å jobbe så konsentrert! For et helikopters del var det nær både bakke og høyspent.

Slaktedag

Heldigvis var helikopteret ferdig med jobben innen tirsdag. Da var det den store slaktedagen på Fjellborg.

Vil du være med på griseslakt?

Se HER

Det er alltid trist å si farvel til grisene våre, men slaktedagen er likevel en veldig hyggelig dag. I år hadde vi jo med mange barn, og det syns vi er kjekt. Også mange voksne er i sving, og selv om det er tungt arbeide å slakte så er «endelig søndag kveld» langt vekk i tankene når det står på.

En hel dag sammen med venner er hyggelig, uansett hvorfor vi samles. Gjennom gode samtaler og interessante diskusjoner får man næring til vennskapene som allerede er – og i år også noen nye. Det setter vi pris på!

Er det snart «endelig søndag kveld»?

Det er tanken man våkner med dagen der på. I alle fall jeg. Tirsdagen i slakteuka tar på, selv om den er aldri så fin. Onsdagen i slakteuka er kan hende den dagen i året jeg drikker mest kaffe.

Ja, for å slappe av den dagen hadde jeg ikke anledning til. Det måtte handles for helga, ryddes og vaskes etter slakta, og husbonden var dessuten opptatt i møter hele ettermiddagen slik at ungene og jeg var alene. Den der tanken om det snart er endelig søndag kveld må man bare legge til side skal en få noe gjort!

Effektiv torsdag

Og det fikk jeg da også gjort. Etter å ha holdt på med gris og hjemmeslakt siden 2014 vet jeg godt at denne uka tar godt på kroppen som i utgangspunktet fungerer så som så.

Det er også grunnen til at det er litt tid mellom slakting og første advent. Ja, og ikke minst for at jeg fikk unna en god del husarbeid torsdag. Det gir et godt utgangspunkt for i morgen og resten av uka. Eller … jeg er i hvertfall ikke bakpå, og kan konsentrere meg om å rydde restene etter helga nå.

Tanken på «endelig søndag kveld»

Det høres litt ille ut, for det er utrolig morsomt å partere, skjære, pakke og å fylle fryseren. Men det er litt tanken om «endelig søndag kveld» som holder oss oppe i helga vi nå har bak oss. Det er ikke for at vi ikke liker det arbeidet vi gjør, men fordi det er litt overveldende.

Totalt 250 kg kjøtt – et kvart tonn – har gått over skjærefjøla i helga! Jeg kan fortelle deg at når kassene med kjøtt til renskjæring står der, smekkfulle, så lurer du litt på hvordan i alle dager du skal komme i mål. Da er tanken på «endelig søndag kveld» påtrengende, for du vet at da har du klart det! Men; hvordan spiser man en elefant?

Endelig søndag kveld

Nå er det endelig søndag kveld på ordentlig. Og husbonden og jeg ligger her som to slakt selv. Men, vi er ferdige! Kjøkkenet er ryddet og vasket. Fryseren er full av masse god mat til mange, mange middager. Vi klarte det, i år også! Og vi har hatt det innmari koselig mens vi har holdt på.

Vi er så utrolig takknemlig over de menneskene vi har i livet vårt som syns det er så gøy å hjelpe til med griseslakt at de hvert år setter av tid for å hjelpe oss. Tusen, tusen takk!

Og tusen takk til årets debutanter på slaktelaget, som har vært med oss denne uka for å se hvordan det egentlig foregår. Dere har jo vært her for å se, men det dere har hjulpet med underveis har virkelig betydd en forskjell også! Jeg håper og tror dere har hatt det fint.

Ny tid – adventstid

Med neste års middager i fryseren og fjøset måket ut, så kan husmora på Fjellborg begynne å tenke på julestria. Med to uker til første advent er det absolutt på tide å begynne å forberede seg. Kan hende vil den første forberedelsen være å smake på årets ribbe? Vi fikk et lite stykke til overs, akkurat nok til én middag.

Her på bloggen blir det også advent etter hvert, men aller først skal jeg dele med dere litt mer fra helga. Mange har spurt hva vi bruker på grisen, og det har jeg lyst til å fortelle litt mer om, men det skal få sitt eget innlegg. Jeg skal bare aller først nyte litt til at det er endelig søndag kveld, i horisontalen på sofaen. Og så skal vi klappe oss selv på skulderen over helgas gode arbeide.

Jeg håper du har hatt ei fin helg også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg