Jeg nyter

Endelig er det ordentlig vår, og jeg nyter i lange drag. Arbeidet som følger med så vel som insektsstikk og støle muskler. Men, ikke orm! Der går grensa!

Da jeg satt meg ned for å skrive litt her nå, var det egentlig noe helt annet jeg hadde på bloggendaen. Det, fant jeg ut, må imidlertid bare vente. Jeg må få ut denne fantastiske tiden i ords form. Våren er her, og jeg nyter!

Ok, kanskje ikke fullt så mye det faktum at øya klør og at nesa renner, men det kan jeg for nå være villig til glatt å overse for resten. Etter ukesvis med grått vær som aldri får bestemt seg, har vi nå endelig sol! Ordentlig vårvær er det, og det gjør så godt i en vårklar kropp.

Og en vårklar kropp har jeg, takket være vinterens innsats!

Se hvordan jeg forbereder meg HER

Endelig kan jeg komme i gang med vårarbeidet for fullt ute. Det har jo for så vidt vært i gang en stund, men slik værmeldingen ter seg behøver jeg ikke springe ut og inn som jeg har gjort det de siste ukene. Nå kan jeg holde på – i fred og ro.

Nesten, da. Jeg så årets første orm i dag. «Bare» en stålorm, men orm er orm i min verden. «Husbond? Kan du redde meg fra orm?» Han stod i andre etasje og arbeidet, og selv om han vet at jeg er en harding på så mangt, så kom han sporenstreks da jeg meldte om orm. Der går grensa mi, og det diskuterer vi ikke på.

Jeg nyter et hint av sommer

Men, selv ikke en ekkel stålorm var nok til å ta vårgleden fra meg. Riktignok begynte jeg å rake på den andre siden av den hagen jeg holdt på med, men jeg nyter i fulle drag likevel. Kjenner hvordan musklene får arbeide på riktig når raka river i tørt gras og trillebårlass på trillebårlass kjøres til komposthaugen. Skritt etter skritt.

Det er jord overalt fra topp til tå. I skoa, på bukseknærne, på genseren, under neglene og litt i panna der jeg tydeligvis har klødd i løpet av dagen. Og apropos å klø: Vet du hva? Da jeg våknet i morges klødde jeg på årets aller første insektsstikk! På denne tiden av året nyter jeg det mer enn jeg lar meg irritere, for det er noe så deilig vårlig med det. Liksom et hint av sommer.

I dag kom utemøblementet på plass også, med litt god bærehjelp fra veslekæll. Riktig hvem som hjalp hvem kan jo diskuteres, for den «vesle» kællen er jo større enn mamma’n blitt, og antakelig sterkere også. Sommerfølelse fikk vi uansett da møblene fant sin rette plass her ute.

Drømmenes tid

For øyeblikket arbeider jeg både litt her og litt der ute, men hovedfokuset ligger på å rake. Det tynne sløret av fjorår skal vekk slik at årets sommer får plass. Det ser ikke stort ut for det blotte øyet, men de mange haugene av vissen løv og gras og rusk og rask rundt omkring, vitner om en solid jobb gjort. Og ja: Det er slitsomt, men jeg nyter det også. Det er kreftene vel verdt, for det blir jo så fint.

Staudebedene mine har jeg også luket. Det er den ene gangen hvert år de får sin fortjente oppmerksomhet. Senere lider de dessverre under mengden matgivende planter i drivhuset og i kjøkkenhagen. Det handler imidlertid ikke om manglende interesse. Det er tiden det stopper på, og selv om jeg lover meg selv hvert år at «dette er året», så vet jeg jo bedre. Jeg lettet imidlertid litt på samvittigheten med å fylle på litt jord i år.

Hagearbeid er koselig arbeide.

Les et innlegg om saken HER

Og det blir jo sånn, når jeg pusler rundt her, område for område. Tankene kommer, ideene raser på, og jeg får lyst til så mye. Så mye mer enn tiden strekker til. Flere vakre blomsterbed, bedre utnyttede uteplasser, en reparasjon her, en utbygging der. Men, så skal man ha noen drømmer også, da. Litt nå og litt da, så skal du se det blir realitet av drømmene også. Bestefar satt på verandaen og drakk kaffe i mange år, han; han hadde tegningene til herligheten under stolputa!

Jeg nyter våren

Ja, jeg nyter i lange drag om dagen. Masse utetid! Nå i kveld måtte jeg faktisk sende meg selv inn, for jeg begynte å bli kald. Dessuten hadde jeg vaskemaskinen full av håndklær, og familien må ha tørre håndklær selv om jeg aller helst vil være bare ute om dagen. Og klesvaska bør aller helst ikke være det, etter som vi er flere i familien som strever med pollenallergi.

Men, før jeg gikk inn for kvelden måtte jeg bare plukke med meg en bukett hvitveis. Den forrige måtte jeg kaste i morges, og livet er for kort til ikke å ha markblomster inne når de blomstrer. Uansett hvor travelt jeg har det eller hvor kald jeg er, så har jeg tid til å plukke blomster! Jeg nyter denne tiden til fulle, og vil ikke gå glipp av så mye som et øyeblikk så vel som en blomsterknopp.

Nå står hvitveisen på kjøkkenbordet her og tar seg aldeles nydelig ut og står sånn i stil til duften at en annen stakkar kan bli rent misunnelig. Jeg tror en dusj er påkrevd etter dagens strev. Skjønt; strev og strev. Det har vært bare moro. Og jeg elsker den følelsen som setter seg i kroppen nå når kveldshimmelen trer fram.

Sånn deilig godsliten i kropp så vel som sinn. Stiv og støl, men med vissheten om at det kommer av en dugelig innsats gjennom dagen. All den friske lufta fra tidlig morgen som har gjort meg akkurat passe sigen. Med krefter nok til å lese litt i en bok før jeg går til sengs, men akkurat for lite til å bli liggende våken når hodet treffer puta. Ah. Jeg nyter våren! Gjør du?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg