Vinterferien 2026 i bilder

Vinterferien 2026 er over. Jeg har tatt bilder, men ellers er telefonen brukt minimalt. Livet leves utenfor skjermen, og denne uka har vi levd!

Store barn

«Jeg vil kjøre alene!» Veslebror var ikke i tvil da jeg ved frokosten mandag morgen spurte hvordan han så for seg togreisen som lå foran ham. Han skulle besøke besteforeldrene sine på hytta deres og skulle kjøre tog. «Den er grei», svarte jeg. Husbonden syntes at minstemann var i yngste laget, men måtte gi seg da jeg minnet ham om hva storebrødrene hadde gjort på samme alder.

Og hva er egentlig verst? Kippe sjuåringen på en tjue minutters togreise helt alene – eller sende fjortenåringen til Sveits på speidertur? Alle må vi begynne et sted.

Det var jo også greia på tirsdag, da veslekæll og jeg var i slalombakken. Jeg hadde lovet ham en tur dit i løpet av vinterferien. Jeg hadde ikke hatt slalomski på bena siden tenårene, men det gikk bra. Det også.

Å flytte grenser er moro, syns jeg. Også når man er voksen!
Les mer HER

Spredt for alle vinder i vinterferien

Tirsdag var vi også en tur på Peppes pizza. Veslekæll, veslebonden, husbonden og jeg. Selvsagt hadde det vært hyggelig å ha med veslebror også, men skulle vi spare alle opplevelser til familien var fulltallig, hadde vi ikke gjort noe denne vinterferien. Vi har vært spredt litt for alle vinder, alle mann hele uka.

Onsdag kom veslebror hjem igjen, men da dro veslekæll og husbonden av gårde. Likevel var vi fire hjemme, for da veslebror og veslebonden var i seng, kom naboen på besøk. Vi hadde en skikkelig trivelig TV-kveld sammen, men 80 % skravling, 17 % TV og resten popcorn.

Torsdag morgen leverte husbonden veslekæll på flyplassen mens vi andre pakket og klargjorde oss for et par dagers reise, vi også. Det var imidlertid ikke mer å gjøre enn at det ble tid til en kaffe også før avreise.

Ut på tur i vinterferien

Turen gikk med tog til Göteborg. Vi bodde på et hotell like ved Centralstationen og Ullevi.

Vi var utrolig heldige med rommet vårt. Det hadde eget soverom til oss voksne, og til ungene var det redd opp en stor sovesofa i stua. Vi hadde hver vår TV, og det var spesielt nyttig når to blad vesle var modne for søvn litt før oss voksne. I tillegg til frokost var også fika og middag inkludert i hotellprisen, og det var veldig behagelig å slippe å stresse ut etter middag på ettermiddagen.

Vi bodde sentralt nok til å kunne gå flere steder, men utnyttet selvsagt også den fordelen storbyene har med tilgjengelig kollektivtransport. Både buss og trikk har vi kjørt. Trikk var selvsagt det mest morsomme; hjemme har vi i det minste skolebuss!

Fredag tilbragte vi det meste av dagen på Universeum. Et fantastisk vitensenter med morsomme utstillinger for både de yngste og de eldste. Vi lærte om haier i akvariet …

… så en sprell levende tukan for aller første gang …

… og vi besøkte verdensrommet. Der kunne vi prøvesitte en vaskeekte do, lik den de bruker på romstasjoner! Også var vi i Mathrix, som var en utstilling med fokus på matematikk, statistikk, geometri og tallforståelse. Jeg likte hele Universeum, men den avdelingen var min favoritt, altså.

Vinterferiens store drøm

Lørdag hadde vi sju timer til rådighet før toget skulle frakte oss hjem igjen. To av de timene ble de kan hende beste i hele vinterferien for veslebondens del. Da var vi på World of Volvo – et helt museum tilegnet Volvos historie.

Det var altså så gøy! Så mange flotte, velholdte og kule eksemplarer. Alt fra conceptbiler til førstegenerasjons- til historiske og verdensrekordsettende biler. Lastebiler og anleggsmaskiner manglet det heller ikke.

Det skal imidlertid sies at der to og en halv av oss var absolutt mest interessert i motorene, så var det en fjerdemann i følget som lot seg aller mest fascinere av trekonstruksjonene, da.

De var jo også stilige, men jeg vet ikke om jeg engang hadde lagt merke til dem om ikke husbonden gikk og tittet mer opp enn fram. Ikke når det er så mye annet moro å se seg mett på. Men, er man fagmann, så er man fagmann. (Så kan du jo lure på hvem av foreldrene veslebonden arvet interessen for kjøretøy fra?)

Veslebror fikk forresten også en drøm oppfylt i vinterferien. Han fikk mate endene i Fattighusån.

Det var alt han ønsket, siden vi så dem første gang på en gåtur like etter at vi ankom byen. Du kan ta gutten ut av bygda, men ikke bygda ut av gutten. Og endene ble veldig glad for litt ekstra godt, altså.

Storbyopplevelser

Noe annet som er ganske stort for veslebror, det er å gå på kafé. Det kan vi ikke gjøre her hjemme. Livet som melkeallergiker har, dessverre, sine begrensninger. Men, i storbyen er det noe ganske annet. Da kan vi få kakao og en semla med krem uten melk på kafé! Det er luksus han ellers bare kan nyte hjemme.

Vi var også i Saluhallen, en stor mathall i sentrum av Göteborg.

Der vrimlet det med såpass mye folk at jeg kom til å huske på alt jeg ikke liker med storbyen, men veslebonden fant seg en god ost til søndagsfrokosten og veslebror kjøpte seg en pøs med reker. Litt skal man jo kose seg! «Halve julia», som han sang, gutten, da han fikk en liten halleluja-opplevelse av smaken.

Personlig skulle jeg aller helst ha lagt igjen noen kroner i denne butikken …

… men 1) jeg hadde med husbonden og 2) jeg orket ikke mer bagasje enn nødvendig. Du vet, når du må bære sjæl og allting.

Men, omsider gikk vinterferien i stora staden mot en slutt. Siden det var lørdag, gikk vi innom en godtebutikk og kjøpte litt lørdagsgodter, og så endte vi på toget. Slitne og trøtte og fornøyde med en fin tur. Og en liten sjokoladeknupp til kaffen. Jommen sa jeg luksus.

Vinterferien ved veis ende

Tolv og en halv varmegrad kom vi hjem til i går kveld. Og en Rasmus som var utsultet på kos. Innen leggetid fikk vi varmen sånn noenlunde opp, men vi hadde litt å jobbe med i morges også.

Dagen i dag har gått i vinterferiens kanskje laveste tempo så langt. Vi har sett på femmila …

… og hatt vaffelgjester. Femmila på TV og vafler i pressa; får det blitt mer erkenorsk vintersøndag, egentlig? Og kjære alle svenske leser: Grattis med gull!

I to uker har jeg vært fullstendig TV-slave og OL har virkelig inspirert meg til å gi alt!
Les mer HER

Veslekæll har vi enda ikke fått hjem til gamlelandet, men for oss andre er vinterferien 2026 nå ved veis ende. I morra venter vekkerklokke, matpakker og rutiner, ubesvarte e-poster og alt som hører hverdagen til. Etter en flott vinterferie føler jeg meg bare sånn halvveis klar, men jeg vet at vi er inne i det igjen allerede før lunsj. Dessuten er det jo bare fire uker igjen til påska?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg