Uka som bød på hete, bryllupsdag og "hva var det jeg sa"

Så var sommerferiens sjette søndag her, og uka den setter et punktum for har vært av det varierte slaget. Bytur, bøgdaliv, fest, arbeid, … La oss ta en titt i fotoalbumet fra denne uka.

Mandag, tirsdag, klapp, klapp, klapp

Uka begynte med ei real arbeidsøkt. Værmeldinga har jo ikke vært nådig og spådd både 30° og det som verre er. Dermed gjaldt det å få unna mest mulig allerede mandag slik at jeg kunne tillate meg å være halvdød når heten senere gjorde sitt inntog.

Jeg kom meg jo riktig aldri i mål med potetjordet forrige uke, men på mandag ble det både ferdig luket, hyppet og dekket. Nå klarer potetene seg ei stønn til før de krever mer enn vann.

Tirsdag kom husbonden hjem med en diger bukett roser og fikk kladdkake igjen. Da feiret vi nemlig hele 14 år som mann og kone! Vi gjør sjelden så mye ut av dagen, midt i ferien som det er, men alle unnskyldninger for kake aksepteres på Fjellborg, og bryllupsdag må sies å være en sabla god, en?

Kladdkake, sa du?
Oppskrifta finner du HER.

Onsdag, torsdag, …

Onsdag satte veslebror og jeg kursen mot O Store Hovedstad. I grunnen godt planlagt, for det var ukas heteste dag og sånn sett veldig allright å tilbringe i bilen med air condition på. Veslebror brydde seg imidlertid lite om varmen, og var i fyr og flamme over å skulle på overnattingsbeøk hos tante. Han var så stolt der han slepte med seg den lille kofferten sin, og gledet seg til både tog og trikk og pizza.

Torsdag var temperaturen noe mer levelig igjen, og jeg kunne ta meg ut i rekkene av bringebær for ei lita økt igjen. Nå er bringebærsesongen på topp, og annen hver dag er jeg ute og plukker inn flere kilo med bær. Varmen denne uka har virkelig satt fart på modningen, og jeg må både to og tre turer i fryseren for å tømme spannet for bær når jeg plukker. Skulle noe slumpe til å falle utenfor spannet, eller ikke passere kvalitetskontrollen på vei ned i det, er hanefar og damene hans snare til å få det unna. Bringebær synes å være favoritten, for de var ikke like ivrige i tjenesten da ripsen ble høstet litt tidligere i uka.

… tramp, tramp, tramp

Torsdag kom også veslebror hjem igjen. Han hadde hatt det alle tiders i Oslo, men det skal mer enn et døgn på asfalt til for å gjøre ham til noe annet enn en ærbeskær på bøgda: Det var så vidt han hadde tid til å putte tærne i skoa da han øynet en mulighet for en tur på firehjulingen med mamma.

Jeg skulle nemlig i bigården med en del utstyr før regnet kom, og når jeg skal slike ærend er naboen så snill å stille ATV’n sin til disposisjon. Det er noe av det morsomste veslebror vet, for da kan han og mamma «søre fort» og attpåtil besøke naboen. Og jeg er jo ikke uenig med gutten, for ATV er gøy. Det står rimelig høyt på ønskelista også, men …

… da må det selges mange kilo honning først. Denne uka har jeg rørt og rørt og krystalliseringsprosessen har gått over all forventning. Nå er det like før den er salgsklar, og jeg gleder meg til å presentere årets sommerhonning!

Fikk du med deg innlegget om hvordan vi høster honning?
Du finner det HER.

Fredag, lørdag, pling, pling, pling

Fredag kom med et så kjedelig (men høyst nødvendig) regnvær at alt av arbeid ute opphørte. I stedet ble det hekletøy og film inne. Veslebonden fikk bestemme, og da ble det Smokey and the Bandit for jeg vet ikke hvilken gang. Men det er greit. Jeg føler liksom jeg har oppnådd noe da, når gutten liker gamle actionfilmer med kule biler og gamle lastebiler. Ja, for tro endelig ikke at det har blitt sånn uten en viss grad av påvirkning.

Lørdag kom med bedre vær, og et – for noen, uventet – tilskudd til fjørfebestanden. Husbonden har et par uker vært overbevist om at den ene høna her har vært tatt av reven. «Hun er jo vekk!» Jeg på min side har ment at det ikke kan være mulig, for det har ikke vært et eneste spor etter Mikkel. «Hun ligger sikkert klukk et sted», har jeg ment, og slik har samtalen gått rundt som på ei plate i minst fjorten dager.

I går formiddag kom veslebonden løpende: «Mamma! Vi har fått kyllinger!» Og ganske riktig: Der kom «revematen» trippende ut fra skauen med tre små. «Hva var det jeg sa?» Det kan vel kanskje tenkes at de ordene ble hørt en eller annen gang omtrent på samme tid da.

Og søndag gjør jeg …

Ingenting? I dag har vi brutt helligdagsfreden litt. Etter en nøye avveining ble vi enige om at slik fikk det bli i dag. I morgen er det meldt regn igjen, og skal vi komme oss avgårde på ferie om en drøy uke og samtidig rekke det vi må, så får vi rokkere litt om på dagene. Husbonden har skrudd kledning og jeg har både malt, vasket klær, plukket bær og ryddet rot.

Ja, sånn får det innimellom bli. Fra og med i morgen har husbonden ferie også, og da kan vi la uka gå sin gang uten å tenke så mye på om det er onsdag eller fredag eller mandag for den saks skyld. Tiden kan flyte litt mer.

Og nå er altså denne uka forbi. Den har vært fylt med mange opplevelser av både smått og stort, hverdag og litt fest. Sommerferien har vært fem uker lang, og nå er det «bare» tre igjen. Og nå begynner ferien på ordentlig også, så får vi se hva som vil komme til å fylle den. Jeg vet allerede om noe veldig morsomt!

Har du lest denne ukas mest populære innlegg?
Sommerferie – når mor må justere forventningene

Jeg håper du har lagt bak deg ei fin uke også. Veiene våre krysses vel kan hende igjen allerede til uka? Det hadde i alle fall vært veldig hyggelig. Inntil da …