Søm og system og ei husmor i dørken

Så var det søndag kveld, og sommerferiens andre uke er ved sin slutt. Det har vært ei uke med mye på tapetet, og for tre i familien kanskje den viktigste uka i hele ferien!

Søm og system

Juni har dessuten blitt til juli, og selv om vi er nær ved å blåse bort så er det likevel sommer. Kveldshimlene denne uka har ikke latt det være noen tvil:

Dagene har i større grad dreid seg om søm og system. Har du hatt noen som helst befatning med speiderbevegelsen å gjøre, vet du antakelig hvor ufattelig mange merker av ulike slag som skal syes på skjorter og kapper!

Endelig landsleir

I går var det nemlig endelig avreisedag for tre av husets speidere. Veslekæll og veslebonden og med husbonden i spissen dro nemlig avgårde på KFUK-KFUM-speidernes landsleir på Forsand. For å sitere veslekæll, 04.45 i går morges: «Denne dagen har jeg gleda meg til i fire år!» Da dro han hjem fra den forrige landsleiren. Veslebonden, som endelig skulle få oppleve sin første, signerte glatt.

Uka har dermed i stor grad gått med til «søm og system» og å klargjøre leirbålskapper og speiderskjorter. Med to (og tre) unger som har vært speidere siden lenge før skolestart, blir det en del merker. Og alle merkene skal på og av og flyttes og festes. Men, hvert eneste sting var verdt det da jeg fikk se veslebondens stolte, stolte smil da han fikk prøve leirbålskappa si for aller første gang. Og det skal sies, at mor var også ganske stolt da vi hadde brettet og stablet. Alt ungene trengte for ei hel uke fikk plass i henholdvis 40 og 60 liter med sekk!

Fra telefon til system i et album

Selv om det ikke er langt unna, så har det ikke bare vært pakking på Fjellborg denne uka, da. Det har også vært mer båtpuss. Nå er det bare lakk og bunnstoff igjen, så er jolla klar for elva. Bilder av arbeidet er det imidlertid dårlig av, men bilder er det likevel nok av her: Jeg har nemlig tatt en solid opprydning i telefonens album og fått bestilt papirkopier av alle de bildene som skal inn i album!

På min mobil har de i alle fall lite verdi for andre enn meg! Med tanke på at halve – for ikke å snakke om hele for veslebror – barndommen til barna ligger lagret i bilder på telefonen, så er det viktig at de kommer seg ut derfra. Å sveipe på en skjerm er ikke det samme som å bla i et album, og jeg er opptatt å «lagre barndommen analogt» for ungenes del. Derfor bestiller jeg med jevne mellomrom papirkopier og får satt dem i system inn i hvert av barnas album. Jeg er også nøye med å notere hva som skjer på bildene. Ja, det tar tid, men jeg håper de ser verdien av det den dagen jeg ikke lenger kan fortelle dem om smått og stort fra den gang da.

Livets første kinobesøk

I dag ble det tatt et nytt bilde til fremtidens historie, forresten: Første gang på kino! Veslebror, stakkar, er for liten til å være med på speiderleir enda så ihuga han er. Dermed måtte han og mamma finne på noe litt ekstra koselig i dag. Da passet det fint at Verdens Beste Bursdag gikk på kino. Den var midt i blinken for en tass på tre år som skulle på «sino» for første gang. Mamma syntes også det var en fin film. Ikke minst var jeg imponert over ham som satt pent og pyntelig under hele forestillingen!

Nedetid for husmora

Ellers har det vært litt nedetid denne uka. Bokstavelig talt, får jeg vel nesten si. Når man har en sykdom som går på balanseorganet løs er det ikke stort annet å gjøre enn å legge seg flatt ned med spybøtta innenfor rekkevidde, lukke øynene og vente på bedring. Hva som skjedde fredag og lørdag denne uka har jeg dermed lite begrep om, men i dag smaker kaffen meg igjen og det er et godt tegn. Denne gangen gikk det «fort» over, og så er det bare å leve videre til neste gang herr Ménière titter innom.

Og apropos kaffe; nå sitter jeg her og nyter nok en kopp. Veslebror er i seng, kveldsstellet er tatt og rapportene fra Forsand forteller om fornøyde speidere. I morgen reiser veslebror på hytteferie med farmor og farfar, så jeg sitter her og lager en plan for hva jeg skal bruke uka på. Onsdagen er allerede booket til noe veldig morsomt, så da var det bare resten igjen.

Jeg håper du har hatt ei fin uke også! Har du begynt ferie, kanskje? Uansett:

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg