Sjuke unger og sjuke greier
Kort oppsummert har denne uka bestått av sjuke unger, fete griser og en infisert finger. Noe mer, mon tro? La oss ta et tilbakeblikk i denne uka i bilder.
Sjuke barn som perler på ei snor
Det er søndag, det er grått og det er høstferie! Og heldigvis er det første høstferiesøndag og ikke siste, ellers tror jeg vi hadde vært skuffa over ferien.
Sjuke barn har liksom avløst hverandre denne uka. Ingen tvil om at det er høst, nei! Jeg var jo knapt ute av legekontoret med den ene ungen før husbonden ringer og forteller at de har ringt fra barnehagen. Der var det feber. Innen vi var hjemme, var det også oppkast.
Det er jo fint lite å gjøre med sånt, annet enn å være til stede. Stille armkrokene til disposisjon, trøste og å ligge som på nåler om natta’n.
Heldigvis gled sjukdommen over raskt hos de to som var sjuke, og tredjemann slapp unna denne runden. Men 48-timersregelen er hellig, så veslebror og jeg fikk litt ekstra tid sammen denne uka.
God slaktevekt
Den tiden brukte vi blant annet i fjøset. Og takk og lov for at ikke grisene er sjuke foran og bak, for de produserer nok bæsj som det er i frisk tilstand. For første gang siden før ulykken, kunne jeg selv måke for julemiddagen, og veslebror var fornøyd medhjelper.
Det begynner å bli grei størrelse på ribbene nå. Enda er det noen uker igjen å fôre på, men jeg tror vi kan si oss fornøyde med slaktevektene dette året også.
Det der med griseslakt begynner å oppta praten rundt middagsbordet mer og mer, og mens husmora så smått har begynt å organisere det hele har storebrødrene tatt på seg å gi veslebror en innføring.
Griseslakt nærmer seg, ja. Nysgjerrig?
Ta en titt HER
Dette fortalte han da også videre med stor iver til sykepleieren min da jeg var på sårskontroll på torsdag. Mer om den forklaringen skal jeg komme tilbake til, men ennå var vi ikke helt ferdig med å være sjuke på Fjellborg skulle det vise seg.
Fillefinger
Mens veslebror gjorde sitt for å dokumentere besøket på skadepoliklinikken (les: underholde seg selv så de hvitkledde fikk gjort sitt), ble det avdekket nok en infeksjon i den dusteteite fingeren min.
Jeg ble ikke tatt fullstendig på senga, for smertene hadde tatt seg opp noen dager, men da de begynte å snakke om risikoen for enda en operasjon, da kjente jeg at jeg falt litt sammen. Og nei: Jeg får ikke lov til å måke mer for grisen ennå. Faktisk får jeg ikke gå i fjøset engang!
Skulle du mot formodning ha gått glipp av denne ulykken, så finnes råd.
Titt HER
Sjuke greier
Men, men. Med ny antibiotikakur, en trøstevaffel og ei pølse innabords, så kunne livet fortsette. Den fingeren har jo liksom bare blitt en del av hverdagen, og de ungene som var sjuke var blitt friske. Så, vafler da? Til trøst og glede? Det finnes alltid en anledning for vafler!
Dog er jeg litt usikker på treåringens valg av vaffeltilbehør. Må jeg få presentere vaffel med kaviar (!) og majones (!!):
Sjuke greier! Men åpenbart godt, for han bad om mer.
Mossy rose galls og ferdigmalt
Ellers så er det en artig sak i fotoalbumet fra denne uka. Jeg har ingen anelse om hva det heter på godt norsk, men en av mine kjære Instagram-følgere tipset meg om «mossy rose galls» da jeg spurte om noen visste hva dette var:
En venninne og jeg fant dem på en nyperosebusk da vi var ute til lunsj før helga. «Ute til lunsj» her hos oss betyr nettopp ute. Åh, så deilig det var å sitte et par timer nede ved elva med matpakke og kaffe på termosen!
Mens jeg var ute til lunsj la malerne siste hånd på huset vårt utvendig. Nå er det ferdig malt! Dermed har vi også kunnet ta ned stillaset som har stått rundt huset her siden i våres. Fortsatt gjenstår det en del arbeide på muren, men det kommer seg!
Sjuke unger og fete griser, kort oppsummert
Og det var vel egentlig det? Uke 39 på Fjellborg. Kort oppsummert: Sjuke unger, fete griser, moseroser og en infisert finger. Nå er høstferien i gang, og selv om undertegnede skal en tur inn på Kalnes igjen i morra for en ny sårkontroll, så håper jeg vi kan holde oss friske gjennom ferieuka slik at vi kan kose oss litt ekstra.
Hva med deg? Er du i høstferiemodus, eller driver du ikke med sånt? Enda/lengre, stryk det som passer. Uansett håper jeg du titter innom oss på Fjellborg til uka også. Nye tanker og skriblerier er på vei!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
