Hjemmekjær, hektisk og heldig

Denne uka har vært midt i blinken for en hjemmekjær. Litt hektisk har det vært, men aller mest bare fint. Frisk luft, fornuftige ting gjort og fine minner skapt.

Ukas utflukt

Mandag morgen hadde jeg knapt sendt ungene avgårde til skolebussen før jeg fant fram termokoppen. Jeg skulle sendes avgårde, jeg også.

Så sant jeg trenger bil for å komme meg dit jeg skal, er termokoppen med. Alltid med to kopper kaffe i. Det er best å være på den sikre siden.

Med full kaffekopp og humøret på topp …

… satte jeg kursen mot Furuholmen.

Jeg har havnet i en veldig spennende prosjektgruppe med base nettopp på Furuholmen. Mandag formiddag hadde vi et planleggingsmøte om noe enda mer spennende som skal skje neste sommer. Jeg rakk imidlertid ikke å få med meg hele møtet, for jeg skulle også rekke en utviklingssamtale på skolen. Det ble en hektisk start på uka, dette. Enda godt med middagsrester som jeg bare kunne plassere på og i vedkomfyren slik at det gjorde seg selv.

Nysgjerrig på hvordan det går å bruke vedkomfyr i matlaging?
Les vår erfaring HER

Hjemmekjær én og to

Heldigvis var det bare mandag som var så hektisk denne uka. Tirsdag var langt mer rolig. Og kald, for den del. Spør bare Rasmus. Han sover i hengekøya sammen med meg, og der har vi det varmt og godt, men han var slettes ikke sen om å slå seg til foran ovnen da vi stod opp og gikk inn.

En roligere dag passet meg godt. Jeg er temmelig hjemmekjær, og å farte rundt hver eneste dag tar altfor mye av krefter jeg ikke egentlig har. Det hjelper ikke om det er aldri så moro. Kan hende prøvde selve huset å gi meg en hjelpende hånd også, for den som satt fullstendig fast i tørkestativene, det var meg.

Eller også var det et tydelig hint om å ta tak i klesvaska? Vel. Jeg fikk både vasket klær og gitt en gammel hylle sitt første strøk maling.

Jeg kjøpte den på et bruktmarked den sommeren jeg gikk gravid med veslekæll. Med andre ord skal jeg ikke ha på meg at jeg tar forhastede beslutninger når jeg først åpner et malingsspann! Og jeg har både pusset og grunnet før jeg har ført farge på saken, så jeg er absolutt grundig. Skjønt, jeg droppet sparkel. Riktignok etter å ha vurdert det fram og tilbake, men jeg landet på at levd liv skulle få synes på den gamle tingen.

Ja, og se bare så glad man blir når kroppen endelig responderer skikkelig på en treningsøkt igjen! Takk for denne gang, prolaps!

Vinter så lenge det varte

Jeg har i det hele tatt vært mye ute denne uka. Skauen trekker i meg, særlig når jeg er sliten, og det har jeg egentlig vært denne uka. Jeg er hjemmekjær, men hjemme dekker skauen også.

Jeg gleder meg over naturens små og store underverk mens jeg lar skuldrene synke.

Hjemmekjær pus

Torsdag morgen startet som omtrent alle andre morgener. Med frokost og NRK Super. Fulldekkede frokostbord på hverdagene er ikke helt vår greie, selv om det er innmari koselig når vi først gjør det.

Det var en av de morgenene som var riktig kalde og hustrige. Jeg hadde aller mest lyst til å bli foran ovnen, akkurat som katta, resten av dagen, …

… men tok omsider til fornuften og fikk gjort noe vettugt. Med julebaksten nært forestående, fikk jeg omsider ut fingeren og vasket stekeovnen! Førbilder glemte jeg, men tro meg på at det trengtes.

Og som belønning for godt utført arbeide, tok jeg en tur ut i skauen og fikk selskap av sola.

Ja, også en middagslur på sofaen sammen med Rasmus.

Vi var i det hele tatt ikke så langt fra hverandre den dagen. Rasmus er en typisk kastrert hankatt, hjemmekjær og kjælen. Da eftasskiftet var over, ungene i seng og jeg foran en døll julefilm på TV, var han der igjen.

Helg på planen

Fredag morgen stod jeg opp til dette:

Et hus som var klargjort for helgevasken. Innen ungene kom hjem fra skolen, så det slik ut:

Syskrinet jeg har arvet etter mormor står praktisk til på kjøkkenet. Da har jeg alltid nål og tråd, målebånd og merkelapper for hånden når det trengs. Det går vel knapt en dag uten at jeg er oppi der et ærend.

Før middag tok jeg en tur ut. Behovet for frisk luft var enormt. Vel er jeg hjemmekjær, men bare å være inne en hel dag? Dét blir for mye.

Vil du lese mer om fredagen vår?
Ta en titt HER

Hjemmekjær og hyggelig helg

I helga har vi hatt litt på planen, men likevel vært mye hjemme, ungene og jeg. Det har vært så deilig. Ikke minst takket være veslekæll, som bakte kake i går som vi hadde til lørdagskvelden.

Den smakte kjempegodt, og de var ikke mindre gode, kjeksene han tok med småbrødrene og lagde i formiddag.

Ungene har spilt masse spill denne helga, og selv om det hadde vært hyggelig å være med, har jeg likevel latt dem holde på i fred. Det er så fint når de gjør noe sammen, på eget initiativ uten at en av oss voksne sitter som en fellesnevner bestandig. Jeg har i stedet puslet med litt andre ting. Sånn som dette:

Jeg tenkte å lage en liten trinn-for-trinn på det her på bloggen til uka, hvis du også har lyst til å lage en krans. Det er slettes ikke vanskelig. Det kommer i det hele tatt mye spennende på bloggen til uka. De som får nyhetsbrevet, har allerede fått vite litt om både hva som kommer da og også litt senere.

Men, det er først om litt. Nå skal vi aller først fullføre denne uka. Det har jeg tenkt til å gjøre under et pledd, sammen med Rasmus og det hårete målet av et håndarbeidsprosjekt jeg har laget meg før jul. Skal jeg komme i mål, må det jobbes på!

Jeg håper du har hatt en fin uke. Ikke minst at vi sees igjen i uka som kommer – takk for at akkurat du titter innom!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg