Krysset av på lista
Denne uka har jeg fått krysset av på lista en hel haug av oppgaver, feiret en fersk tolvåring og fått en smell.
Hodet over vannet
Så var det søndag kveld igjen. Jeg syns jeg skriver det stadig vekk, men så er det vel fordi ukene flyr avgårde. Vi er allerede kommet så langt ut på høsten at november er innenfor rekkevidde.
Av den grunn startet jeg også uka med å skrive ei liste. Hva trenger jeg egentlig å få gjort før vinteren kommer? En hel del, viste det seg.
Jeg har krysset av på lista etter hvert som uka har gått sin gang, og i skrivende stund føler jeg egentlig at jeg har fått hodet litt over vannet igjen.
Kanskje fordi de to største og viktigste oppgavene før vinteren er unnagjort?
Jeg skrev mer om listene mine tidligere i uka.
Du finner innlegget HER
Potetene er krysset av på lista
Den kanskje største oppgaven, og i alle fall den viktigste, var å ta opp potetene. Med god hjelp kunne jeg på tirsdag krysse av på lista den jobben.
Det er med en stor følelse av lettelse at potetene nå er i hus. Været senere i uka tatt i betraktning også, så var det i siste sekund.
Det har, rent ut sagt, vært skikkelig surt! Det første snøfallet var meldt i helga, men uteble inntil videre. Vedovnen har likevel hatt jevnt fyr i seg hele uka.
Tolvåring i hus
Onsdag morgen våknet vi imidlertid opp til sol.
Det var som om sola liksom visste at vi hadde noen å feire den dagen: Veslekæll!
Tolv runder rundt sola, tenke seg til. Veslebror hadde fri fra barnehagen den dagen, så vi brukte formiddagen på å bake fødselsdagskringle.
Fødselsdagskringle var denne ukas bidrag i Prosjekt Henriette.
Les mer HER
En liten tur i skauen fikk vi også krysset av på lista den formiddagen. Veslebror syntes nemlig at vi trengte en liten tur, og liten ble den. Bena var nemlig ikke lange nok da vi skulle krysse bekken, og plask sa det!
Da gikk vi likeså godt hjem igjen, og dekket bordet med kringle og saft til glede for de to som kom fra skolen.
Siden reiste vi til byen og spiste på restaurant. Når det er bursdag lar vi nemlig ungene bestemme middag, og på tolvårsdagen ønsket veslekæll seg middag på Egon.
Og dessert!
Mer krysset av på lista
Med et endelig punktum for en fin bursdagsfeiring av veslekæll, var det på høy tid å fokusere litt på gjøremålslista igjen. Vinteren er utvilsomt i anmarsj, og slakta enda nærmere.
Før helga fikk jeg krysset av på lista både å tømme og å rydde i drivhuset. Dét gjorde godt, det!
Det er jo ikke det at det var så viktig for vinterens del, men det er så godt å gå den i møte med vissheten om at alt er klart for våren.
Jeg fikk også tatt inn rødbetene. Sett bort i fra noen kålhoder jeg i spenning venter på hva det skal bli utav, så var de det siste som stod igjen i kjøkkenhagen.
Jeg kokte dem møre og la dem på glass. Det var også godt å få krysset av på lista, og nå er svinekjøtt det neste som skal bearbeides på kjøkkenbenken her i sjølbergingsøyemed.
En liten smell
Da flagget var brettet sammen, rødbetene på glass og drivhuset tomt, så fikk jeg en liten smell.
Den stod ikke på lista, men var like fullt forventet. Det har blitt litt mye i det siste, og kroppen min gjør ikke forskjell på det som er lystbetont og det som er et ork.
Jeg valgte imidlertid ikke å ta det så tungt. I stedet smalt jeg sammen ei vaffelrøre og godtok at lørdagen i går ble en rolig dag. Husbonden og alle ungene dro avgårde på speidernes Jota Joti i går formiddag, så jeg hadde muligheten til å ta det med ro.
Litt puslerusle nå og da, men ellers vafler, kaffe og kos. Det skal krysses av på lista det også, skal det ikke?
Nok ei uke krysset av på lista
Tilstrekkelig med hvile i går og søndag i dag; nå er jeg klar for en ny uke. Det er litt som skal krysses av på lista da også, med slakta ni dager unna.
Det er imidlertid ikke mer enn at jeg skal rekke det med god margin. Frysere skal ises av før de fylles på ny, utstyr skal ses over og en arbeidsplan for slaktedagen legges. Rutiner, strengt tatt.
Men, først skal aller siste rest av denne uka nytes. Kaffe, et strikketøy jeg måtte rekke opp flere centimeter på i går etter å ha blingset på oppskrifta og en film med husbonden. Det er søndagskvelden sin, det!
Jeg håper å se deg igjen her på bloggen også til uka? Del den gjerne med de du kjenner – det er mye spennende på programmet framover!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
