Juleferien i bilder

Juleferien er ved veis ende, men heldigvis er det mange hyggelige dager å se tilbake på. Det gjør vi i dag, med årets aller første Uka i bilder.

Juleferie av beste sort

(Siden jeg forsøker å fortrenge at juleferien er over om få timer, hopper vi rett tilbake til mandag uten mer snikksnakk i årets første Uka i bilder.)

Fra fjorårets siste mandag er det i grunnen fint lite å fortelle. Vi hadde kun én eneste tanke i hodet da vi var ferdig med den altfor sene og altfor lange frokosten: Å komme oss ned på isen!

Tenk å være så heldig å ha Glomma rennende rett forbi stuevinduet! OK, så renner den kanskje ikke så voldsomt akkurat inne i evja nedenfor huset her, men vi er like fullt heldige. Vi har jo rekreasjon året rundt. Nå er vi så heldige at vi har skøyteis!

Det var meldt et lite værskifte natt til i år, så mandag, tirsdag og onsdag gikk vi det bena kunne bære oss så lenge det var dagslys. Vi snakker rett og slett vinterferie av beste sort!

Jeg vet ikke hvem som har hatt det mest moro av ungene eller meg. Vi har rett og slett storkost oss! Husbonden også, som slapp unna hele skøyteisen fordi veslekæll hadde vokst ut av sine skøyter og nå «dessverre» måtte låne pappas. Tro endelig ikke at det ble kamp om de skøytene, for husbonden kan i sin alminnelighet ikke fordra vintersport. Snarere var det vel heller en vinn-vinn-situasjon; veslekæll kunne stå på skøyter, husbonden slapp.

Nyttårsaften og dagen derpå

På nyttårsaften skulle vi ha gjester. Vi har en årelang tradisjon for å være sammen med naboen, hvilket både de og vi finner særdeles praktisk. Hvor vi er, har variert litt opp gjennom årene etter ungenes soverutiner, hvem som har vært gravid og hvem som har hatt sofa. Vi hadde jo ikke den slags luksus som en myk treseter forrige nyttårsaften, men nå var det altså vår tur.

Nyttårsaften har jeg jo egentlig allerede blogget om, og dagen etter også. Du finner innlegget HER om du vil lese. For nå kan jeg uansett fastslå at det var to fine dager i juleferien.

Juleferiens siste helg

Fredag var vi i julens siste familieselskap. Bestefar hadde invitert hele familien, og de av oss som var friske og hjemme, samlet oss rundt langbordet bestefar hadde dekket. Det var veldig rart ikke å ha bestemor med i selskapet, men det gjorde samtidig veldig godt at det ikke la noen demper på stemningen. Ungene lekte, og veslebror var fra seg av begeistring da tante satte seg på golvet og klippet ut guirlandere sammen med ham. Akkurat da skulle jeg ønske at jeg ikke hadde vært så fornuftig at jeg lot telefonen – og dermed kameraet – bli igjen hjemme.

Mindre telefontid er et av årets nyttårsforsetter. Resten?
Du finner dem HER

I går var det en langt på vei vanlig lørdag. Juleferiens siste eller årets første; det kommer akkurat an på ladningen vi skal gi den. Husbonden og de to yngste var på juletrefest i bygda, veslekæll tilbragte litt etterlengtet tid med venner, og jeg var hjemme sammen med Rasmus.

Jeg skulle nok gjerne ha vært på juletrefest, jeg også, men som følge av Ménière-sykdommen min, klarer jeg dessverre ikke lenger å være så lenge om gangen i rom fulle av pratende mennesker og støy. I beste fall slipper jeg unna med å være utslitt et par døgn, men som oftest ender det i anfall.

Hva er egentlig Ménière, og hvordan er det å leve med en slik sykdom?
Jeg forteller om det HER

Da alle var vel hjemme igjen, var det mer eller mindre kvelden for oss alle. Enda vi har hatt en lang og god juleferie, merker vi at vi er slitne.

Juleferien ved veis ende

I dag har vært siste feriedag. Vi startet, som hver dag, med en lang og god julefrokost, før vi alle sammen så på Hjemme Alene 2. Vi har vært litt ute, men ellers har vi i grunnen brukt dagen til å grue oss til i morra. Denne juleferien har vært så fin, og vi føler oss ikke helt klare for hverdag igjen. Det er første gang på all den tid jeg kan huske at vi har vært så lite klare, men det hjelper vel bare vi kommer i gang. Håper jeg?

Det er uansett fint lite vi får gjort med det, annet enn å gjøre det beste ut av det. Og så kan vi minnes en fin juleferie og heller etter beste evne forsøke å ta med litt av juleferiefølelsen inn i de første dagene av hverdagen. I morra skal i alle fall ikke jeg sette større krav til ungene etter skolen enn at de skal få gjort eventuelle lekser. Siden får de enten gå ut å leke i snøen eller også får vi se en julefilm til. Det er lenge til tyvende dag jul enda!

Men juleferien? Sukk. Og takk for alt du hadde med av god mat, late dager, fint vær, skøyteis og tid med mange av de menneskene vi holder av. På gjensyn om en femti ukers tid.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg