Uka i bilder

En uke av gleder

Til tross for litt sorg, har det alt i alt vært en uke av gleder her på Fjellborg. Og – nå har vi nytt golv!

Føle på voksenlivet

Den siste uka har vært så full av opplevelser at mandagen like gjerne kunne vært forrige måned. Men, vent! Det var den jammen også! Tenke seg til. Og, den begynte med borddekking.

En uke av glede som begynte med borddekking til bestemors begravelse

Jeg hjalp bestefar og tantene mine å gjøre bedehuset i bygda her fint til minnesamværet vi skulle ha etter begravelsen til bestemor. Det føltes så rart å gå å dekke border etter bestemors smak, til et selskap for henne som hun ikke selv skulle delta i.

En uke av glede som begynte med borddekking til bestemors begravelse

Omsider sa vi oss fornøyd, men forberedelsene til morgendagen var likevel ikke helt over for min del.

Det var møte i birøktermøtet på mandag, og den som satt på bakerste rad og tok notater om nyttige tips og samtidig festet noen sømmer på bunadsbeltet? Det var meg. Voksenlivet leverer på et nivå jeg aldri tiltrodde det som yngre.

Bunadbelte, birøktermøte

Men, som sagt, så har det vært en uke av gleder, og jeg dro inn et velfylt påskeegg på åresalget i kaffepausa!

En uke av gleder: Jeg vant påskeegg på åresalg

Begravelse

Så kom tirsdagen. Dagen for aprilsnarr for de fleste, for oss dagen for å ta farvel med bestemor.

Jeg pyntet meg med bunad i anledning dagen. Jeg brukte den i mammas begravelse også, og syntes det var fint å ta den i bruk når det nå var bestemors tur.

Camilla Skår, forfatteren bak Hverdagen på FJellborg, i bunad

Husbonden trakk i dress, men angret raskt på skovalget. Han var med og bar kista ut av kirken, men hadde mer enn nok med å beholde skoa på. Ja, eller det som var igjen av dem, rettere sagt. De, bokstavelig talt, smuldret opp, skritt for skritt. Han måtte hjem og skifte før minnesamværet.

Husbondens utgåtte sko

Og det syns jeg, at selv om begravelse er noe leit, så gjorde også tirsdagen sitt til at dette ble en uke av gleder. For det å kunne samles i et minnesamvær sånn, og vite at vi alle holdt så inderlig av den som er død, det er en glede. Å le og gråte og nikke smilende gjennom tårene og si at «akkurat sånn var hun» når noen deler et hyggelig minne, er verdifullt.

En uke av gleder og klesvask

Onsdag gikk livet videre. Slitne, men fattet tok vi fatt på hverdagen igjen.

For min del innebar det klesvask. Og i mangel på plass til å tørke, nå som renoveringsprosjektet drar seg til, tok jeg hva jeg hadde for hånden.

Man tager hva man haver, og et tre kan brukes som tørkestativ til skjorter på klesvask

Husbonden plages ikke av pollenallergi og kan få tøyet sitt tørket ute, så dermed ble alle arbeidsskjortene hans hengt opp i et tre. Funka fjell!

Rasmus fløy, som vanlig, i bena på meg hele dagen. Tok en slurk vann når det trengtes …

Rasmus

… og en cowboystrekk når det ble for slitsomt. Med den leie sola midt i fleisen.

Rasmus får sola i øya når han skal sove

Dessuten, i en uke av gleder, så var det også en stor glede for særlig veslebror, at mamma ble med ut og hang opp fuglekasser etter middag! Et kjøttmeispar har vært på visning, så får vi bare vente å se hvorvidt de flytter inn.

Fuglekasser

Nesten helg

Torsdag fortsatte husmorsyslene. Da fikk jeg tatt en god runde med vaskebøtta her, og det skal jeg hilse og si at trengtes!

Og, i alle pauser lette jeg etter påskeegg! Jeg har funnet alle fire nå, men det tok sin tid! Så ivrig har familien vært, at den tomme melkekartongen til slutt havnet på badet som dolektyre!

Fant du alle påskeeggene på melkekartongen?

Men, vi sitter ikke bare på do og leter etter påskeegg, altså. Det har det ikke vært tid til, for i helga har huset vært fylt av arbeidsfolk igjen. Da må det selvsagt kake til.

Vaniljesauskake

Vaniljesauskake er en storfavoritt blant tømrerne våre!
Oppskrift får du HER, hvis du vil vite hvorfor

Nytt golv

Planen for helga var å støpe golvene i første etasje. Det har vært litt av en jobb, skal jeg fortelle!

En uke av gleder: Vi støper golv i første etasje

Jeg hadde ansvar for å bære vann og i går talte jeg turene mellom drivhuset og huset her. Regnestykket viste 608 liter vann båret! Hvis ikke dét er hverdagsmosjon, så er ingenting det.

Vi støpte første lag i går, og gjorde klar for vannbåren varme også i yttergangen. Det var en skikkelig bråkejobb!

Renoveringsprosjektet

I dag har vi spist mer kake …

En uke av gleder: Gulrotkake

… og støpt siste lag. I skrivende stund sitter vi ute i sola og venter på at det skal bli tørt nok til at vi kan gå inn igjen. Det er ikke bare, bare!

Og mellom slaga har jeg lekt med drillen jeg fikk i julegave (legg merke til navnelappen; den er min)og montert de siste skuffedelerne i klesskapene oppe. At noe som tar liten tid skal bli utsatt så lenge! Men, i en uke av gleder ble det bare enda en glede på lista, for nå er det gjort! (Og fy søren så bra det ble også!)

Hilti drill

En uke av gleder

Ja, det har i sannhet vært en uke av gleder, dette. Som jeg skrev i går, så er det liksom når det er som mest sorger på innsiden at man lettest legger merke til gledene på utsiden.

Livet er godt når hvitveisen kommer

Så du ikke hva jeg skrev i går?
Se HER

Sola har skint hele uka. Linerla observerte vi så sent som i ettermiddag. Hvitveisen blomstrer. Vi er ferdig med å støpe golv og har dermed passert en milepæl. Mye takket være flinke folk som trår til.

Skau og blå himmel

Nå gjør vi oss klar for en ny uke. Det blir en kaosuke som mangler sidestykke på denne siden av jul, men så er også påskeferien premie når vi kommer vel i havn. Blant alt som skjer, så er det kanskje torsdagen jeg har mest lyst til å si noe om akkurat nå. Da skal jeg nemlig holde et foredrag i Kurland kirke (link til arrangementet HER) i Sarpsborg om sjølberging. Arrangementet er åpent for alle, og du er varmt velkommen! Kanskje vi sees?

Nå er omsider ganggolvet tørt nok til å gå på, så da skal jeg komme meg inn, få meg en dusj og ta kvelden! Og, med det så takker jeg for følget her på Hverdagen på Fjellborg i uka som har gått. Jeg håper du har lyst til å slå følge neste uke også!

Vi avslutter med det veslekæll antakelig tenkte at var tidenes kunstverk da han tjuvlånte telefonen min i formiddag. Kjøkkenbordet vårt i makroformat. Lurer på å forstørre det?

Kjøkkenbord

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics