Alle tiders uke

På Fjellborg har det vært en alle tiders uke. Tiden har strukket til, masse har blitt gjort, og innimellom har det også vært tid til bare å kjenne på livet.

Blanke ark i kalenderen

Uka vi nå har lagt bak oss har vært en alle tiders uke. Det skal først og fremst blanke ark i kalenderen ha æren for. Rent utover det å levere og hente veslebror i barnehagen har jeg ikke hatt én eneste avtale å forholde meg til. Tiden har vært min. Ja, så langt det lar seg gjøre å eie tiden selv, selvsagt, når man skal servere middag, legge barn, og alt som ellers hører til i et familieliv. Det er likevel noe annet.

Jeg merker hvordan det har gjort meg godt å ha en slik uke. Å kunne få legge fokuset fullt og helt på de oppgavene som har ventet her hjemme på Fjellborg har vært godt. Endelig å få føle på litt effektivitet!

Det har også brakt meg tilbake i vater, etter en lang tid ute av likevekt.
Les mer HER

Dette var den eneste uka før jul hvor det var mulig å ha en hel uke med blanke kalenderark. Til gjengjeld føler jeg at jeg har fått hodet såpass over vannflata nå at jeg skal kunne flyte greit videre. Dere kan godt spørre meg om den teorien holdt vann (ho-ho) når vi kommer ut i desember, men enn så lenge lever jeg i både trua og håpet.

Alle tiders uke = traktor

Etter å ha levert i barnehagen mandag morgen, gjøv jeg løs på plankehaugen foran kjøkkenvinduet. Etter som andre etasje ble revet, ble alle rivningsmaterialene som kunne brennes kastet rett ut. Haugen har vært enorm! Ungene har gjort en formidabel innsats på å redusere den, men nå måtte også resten bort. Skjønt, jeg skulle gitt mye for å beholde dette tapetet i ett eller annet rom:

Og hva var vel en alle tiders uke uten å kjøre traktor? I løpet av året har jeg gjort meg til venns med Fiat’n vår, og denne uka har vi virkelig fått tilbragt en del tid sammen, den og jeg. Utfordret hverandre har vi også. I alle fall har jeg følt det sånn, som fortsatt mangler noen timer på å kunne kalle meg erfaren. Jeg har vel brukt vel så mye tid på å gli traktor som å kjøre denne uka, etter som det har vært forferdelig mye lere der jeg har kjørt. Gøy gar det vært, okke som!

Rasmus syns også at det er gøy med traktor, men holder seg heldigvis til å utforske doningen når den står i ro.

Rydde, rydde, rydde

Tirsdag fikk jeg også endelig tatt tak i drivhuset her på Fjellborg. Det skulle renskes og ryddes etter en lang og frodig sesong.

Jeg skal innrømme at det var et arbeide som var langt mer omfattende enn jeg hadde trodd. At det har grodd godt i drivhuset i år fikk jeg virkelig merke da det skulle renskes! To fulle traktorskuffer med planterester, rusk og rask fikk jeg fylt opp. Det siste som hang igjen av tomater og agurker som ikke hadde blitt høstet og spist i tide gikk til grisen, så fikk de litt ekstra også.

For øvrig ble tirsdagen litt kuppet av kommunens renovatører. Det ble stor ståhei i grenda her da søplabilen regelrett kjørte rett ut av veien – på flate strekket! Du unngår ikke å bli til stor underholdning når du får til et sånt kunststykke. I alle fall ikke i ei lita grend hvor det ellers er stille og rolig og det mest spennende som kan skje, er en og annen streifulv som farer forbi. Sist vi så en var i 2020.

Men, også søplabilen streifet omsider videre og dagen kunne gjenoppta sin rytme.

Alle tiders uke = å være ute

Hva var vel forresten en alle tiders uke uten masse tid til å være ute? De fleste dagene denne uka har jeg bare vært inne for å lage middag, og ellers ikke gått inn før det har begynt å mørkne. Selv det har jo bare holdt meg inne noen timer, før det har båret ut i hengekøya igjen. Denne uka innviet jeg min splitter nye sovepose også. Etter å ha frosset én natt for mye i tresesongposen, bestemte jeg meg for ikke å ødelegge flere netter med kulde og dro fram vinterposen. Den leverte, og er nå omdøpt til Saunaen.

Jeg har også hatt flere turer i skauen denne uka. Tre dager på rad smurte jeg med meg matpakke og tok lunsjen med utsikt. Det var som balsam for både kropp og sjel.

Nettopp slike små opplevelser i hverdagen er det som skiller en vanlig uke fra en alle tiders uke. Det skal så lite til for at dagen skal ha inneholdt noe ekstra. For meg er det nok med å spise formiddagsmaten ute. Når jeg likevel skulle ha en tur, så hvorfor ikke ta med maten også og så har det liksom skjedd noe den dagen også.

Full fart

Mens onsdagen for en hel del gikk til å fullføre arbeidet i drivhuset, var torsdag en dag med desto mer full fart på Fjellborg. Det var en dag jeg hadde satt av til å samle en del løse tråder som jeg hadde forutsett at ville bli hengende litt i løse lufta etter arbeidsoppgavene tidligere i uka. Det viste seg å være et smart trekk.

Middagen var kanskje uansett det beste med torsdagen. Ikke bare for at vi hadde flesk og duppe, som jo er livretten, men også for at det var så livlig rundt kjøkkenbordet. Hussnekker’n vår var på plass, og det var også en av vennene til veslebonden som hadde vært med ham hjem fra skolen. Da inviterte vi like så godt pappa’n hans til middag også, når han uansett skulle hente guttungen etter jobb. Vipps, så var vi åtte til bords på en helt vanlig torsdag. Av en eller annen grunn er middagsgjester til hverdags mye hyggeligere enn store middagsselskaper. Kanskje fordi det blir så uformelt og enkelt?

Veslekæll sørget for å dokumentere det hele med portretter av gjestene. Mamma og dagens vertinne selvsagt ikke glemt!

Alle tiders uke med bursdag

På fredag hadde veslekæll bursdag. Siden speider’n tross alt er viktigere enn bursdag, så blir det ikke feiring før neste helg. Denne helga skulle nemlig han og brødrene på speidertur. Men, en liten familiefeiring på fredag fikk vi i alle fall tid til. Veslekæll ville spise middag på Egon, og da ble det slik – med dessert.

Fredag var for øvrig en sånn dag hvor alt som kan gå galt gikk galt, men spiller det egentlig noen rolle? I det store og det hele?
Les hva som skjedde HER

Jeg har brukt tiden mens de andre har vært på tur til å kjøre enda mer traktor. Siste rest av plankehaugen ble ryddet sammen i går formiddag. Ellers har jeg ryddet litt rusk og rask rundt omkring, og nå er det så klart som det kan få blitt til at veslebror skal få besøk i morgen formiddag!

Lørdagskvelden tilbragte jeg med katta, hekletøyet, kaffekoppen og en syndig god koppkake.

Koppkake er farlig godt og farlig enkelt.
Du finner oppskriften HER

Dagen i dag har jeg for det meste brukt til å puslerusle på kjøkkenet med den tanken i hodet å gjøre unna mest mulig som kan gi meg litt mer rom i dagene neste uke. Det har vært en alle tiders uke med ingenting som har krevd noe av meg hele uka, men fra og med i morra er det tilbake til normalen. Da er det full fres hver dag, men nå er jeg ladet og klar. Masse moro venter, og jeg skal være med! Det skal nok speiderne som er hjemme igjen også, bare de har sovet ut litt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg