Aldri et kjedelig øyeblikk

Vi har kommet til denne ukas «uka i bilder», og om jeg skulle beskrive uka som nå har gått, så tror jeg det måtte sies noe sånt: Det er aldri et kjedelig øyeblikk på Fjellborg!

Veslebror i rampelyset

At det aldri er et kjedelig øyeblikk her kan vi vel i stor grad takke veslebror for. Han har i alle fall sørget for å holde seg selv i rampelyset hele uka. Lille tassen vår.

Etter at han før sommerferien insisterte på å hjelpe til med slakta her, var husbonden og jeg enig i at det kanskje var på tide å gi guttungen et ekte bilde av hvordan slakting foregår. Det skjer nemlig ikke med motorsag. I alle fall ikke på Fjellborg.

Veslebror stod klar med motorsag og skulle slakte haner før ferien.

Les hvordan det gikk HER

Derfor, på tirsdag, fikk han være med å slakte høner. Da hadde han fri fra barnehagen etter som han hadde en kontroll på sykehuset. Og apropos aldri et kjedelig øyeblikk, så delte nok muligens legen som tok i mot veslebror den oppfattelsen. Uansett lo han så han ristet da vi gikk ut av legekontoret hans.

Vi var jo tross alt på sykehuset mellom to slakteøkter, noe veslebror ikke drøyet med å fortelle den eldre doktoren. Da den vesle slakteren lurte på hvorfor han selv ikke var ei høne og hvorfor vi bare brukte øksa på nettopp høner, da lo legen så tårene trillet. For egen del takket jeg Vår Herre for at legen åpenbart hadde bena på jorda og humoristisk sans, ellers kunne det blitt stygt for egen del.

Vil du høre mer om da velsebror og jeg slaktet høner?

Da kan du ta en titt HER

På sykehuset. Igjen.

Stygt ble det imidlertid onsdag. Veslebror var tilbake i barnehagen igjen, og jeg hang i stigen med malekosten da telefonen ringte. Det var fra barnehagen, og snart elleve år som mamma har lært meg at når samtalen starter med «det går bra, altså», da er resten av planene for den dagen lagt på is. Det er aldri et kjedelig øyeblikk på Fjellborg, og i alle fall ikke når du har en velsebror som åpenbart setter alt inn på å teste Murphys lovverk.

Vi behøver jo ikke gå inn på alle detaljer her, men vi endte opp på sykehuset den dagen også. TEC, rotavirus, hull i hodet, et par uavklarte komplikasjoner har vi vært gjennom så langt i år, og nå også behov for røntgen. Det er aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg sa jo det. Heldigvis var ingenting brukket (denne gangen), men det var allikevel behov for godt sårstell. Dermed skaffet veslebror seg nok et par dager fri, for det er en fordel i det minste å få foten ned i skoen før man drar i barnehagen igjen.

Veslebror og mamma på tur

Det ble med andre ord ikke noe mer maling den uka. Vi planla i stedet for å slakte de siste fem hønene vi ikke rakk på tirsdag, veslebror og jeg. Det er banalt nok enklere å slakte høner med en treåring i bena enn det er å male. Men, i det vi stod klare for å svinge øksa ringte husbonden: Dere må til Ørje!

Og på Ørje holder snekker’n til, de som lagde kjøkkenet vårt som stod ferdig før jul. Og hos snekker’n har det ligget noe rart ei stund, som vi leverte fra oss for ei stund siden. Nå var dette rare blitt til noe veldig, veldig fint, og veslebror og jeg måtte opp i en fei for å velge farge på dette greiene.

«Greiene» er ventet å ankomme Fjellborg i slutten av neste uke. Vi er veldig spent! I går ankom noe helt annet. Om det aldri er et kjedelig øyeblikk, så har det vært mange frustrerte øyeblikk det siste året. Brorparten av dem har vedkomfyren stått for. Eller, ja, det blir forresten kanskje litt feil å skylde på akkurat denne vedkomfyren, for den dukket jo faktisk opp. De to andre, derimot … Vedkomfyr får få litt mer spalteplass siden, men nå er i alle fall vinteren sikret!

Det er aldri et kjedelig øyeblikk på landet

Kan hende er det vinteren som får hønemor til å trekke inn også. Frittgående høner er koselig, sa’rem! Idyllisk på landet, hæ? Det var aldri et kjedelig øyeblikk, sa jeg om denne uka, og det stemmer vel for så vidt også når du møter høna i trappa. Der skal hun jo ikke være!

En som derimot skal være og nå er, det er Sokrates. Den ene av to pusekatter på Fjellborg, og den som vi trodde vi måte avskrive for godt etter at den forsvant da vi var på ferie. Men, to og en halv uke senere satt han plutselig på trappa her! Tynn som en strek og fryktelig kjelen. Og han har fått både mat og kos i bøtter og spann, for gjensynsgleden var stor hos alle.

Litt ekstra godt gjorde det å få hjem Sokrates akkurat denne uka også. Jeg sa det aldri var et kjedelig øyeblikk, men det var med ett unntak. For, hvor var egentlig kyllingene blitt av? Og moren deres? Og hanen, ikke minst? De havnet nok dessverre på Mikkels middagsbord i midten av uka. I alle fall om vi skal dømme etter alle fjørene langs tomtegrensene her. Mikkel skal selvsagt også ha mat, men hvorfor måtte han ta for seg nettopp av våre venner, da?

Vel, gjort er gjort og spist er spist. Det er ikke stort vi kan gjøre med det. Om de så hadde vært stengt inne på natta, hadde det heller ikke gjort noen forskjell, for Mikkel var på tokt temmelig sent på morgenen og etter at de antakelig ville vært sluppet ut. Det er som det er, dét.

Ikke et kjedelig øyeblikk neste uke heller

Og dermed tror jeg også vi har klart å dekke det meste av uka, i alle fall i bilde-form. Aldri et kjedelig øyeblikk her, altså. Neste uke blir ikke mindre morsom. Da kommer jo både de «greiene» på plass, i tillegg til nye høner. Og undertegnede skal stå på scena i selveste Oslo Spektrum (!) å synge. Litt dån på det.

Hva med deg? Er du klar for ei ny uke? Jeg håper du henger med videre her på Fjellborg da også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg