Klær til hvert sitt bruk

Å ha klær til hvert sitt bruk gjør arbeidet lettere. Det er min påstand. Og ikke bare er det lettere, men ofte også helt nødvendig i sjølbergingshverdagen.

Det finnes ikke dårlig vær

Om det er noe som heter nasjonalordtak, så tror jeg Norges må være «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Hørt det før?

Selv klær har sin begrensning, men det er mye sant i det ordtaket. Det har jeg tenkt en del på i min hverdag her på Fjellborg også. Kanskje ikke sånn bokstavelig talt, men det at hverdagen glir så mye bedre når man har klær til hvert sitt bruk, er et faktum.

Ja, for du har kanskje oppdaget den naturloven, du også? Har du på deg en ren genser, så søler du. Hvitt i sær; det er som om det tiltrekker seg uhell. Men har du også tenkt på hvor mye mer ufri du er i arbeidet ditt om du ikke har klær som er egnet til det du driver med?

Klær til hvert sitt bruk

I min hverdag som mamma og sjølberger har jeg lært meg til å kle meg praktisk først og praktisk sist. Ja, ikke for det; jeg var faktisk troende til å møte opp i boblebukse på skolen da jeg gikk i niende klasse også, jeg. Var det kaldt, så kledde jeg meg deretter. En hver tenåringmors drøm, antakelig? Jeg har aldri aldri eid gummistøvler eller regnbukse.

Bekledning for en småbarnsmor kunne jeg antakelig skrevet et eget innlegg om. Ikke minst småbarnas klær; jeg er ikke redd for å sende veslebror i barnehagen med møkkete bukser. Så lenge ukesmenyen ikke er på utstilling og overdelen noenlunde ren, så tåler jeg helt fint å sende ungen avgårde med grønske og sand på knærne. Og: Det er et prinsipp jeg i stor grad følger for meg selv også.

Det handler om klær til hvert sitt bruk. Når jeg tilbringer mesteparten av dagen ute, så må jeg har klær som tåler skitt. Skal jeg starte hver eneste dag med rene bukseknær, så vil jeg for det første få forferdelig mye klesvask. Urimelig mye klesvask. Dernest vil jeg arbeide mye mindre fritt fordi jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå klesvask. Å skulle arbeide i kjøkkenhagen eller på potetjordet uten å skulle skitne seg til? Det blir en effektiv arbeidsøkt, det!

Kun til utebruk

Nei, da må man ha klær egnet for bruk, og det er klær til hvert sitt bruk. For eksempel har jeg alltid minst én turbukse til utebruk. Den slipper i høyden inn på kjøkkenet om jeg skal lage formiddagsmat. Skal jeg spise inne må buksa av, for det er en bukse først og fremst til arbeid. Det bærer den på alle måter preg av, og den står nærmest av seg selv med all jord og skitt som dekker den.

Ja, den er møkkete. Bryr jeg meg? Overhodet ikke. Hadde jeg gjort det, så hadde jeg jo vært like langt. Selve poenget er jo at jeg kan grave i jorda, tørke av meg på henda og spa møkk uten tanke for hvordan jeg blir seende ut. Det er en arbeidsbukse, og det får den jammen lov til å se ut som også. Om sommeren har jeg en shorts som tjener samme formål.

Og vet du hva? Det er så deilig befriende å ha en bukse jeg kan gjøre akkurat som jeg vil i! Ja, rent ut sagt gøy! Du hadde jo aldri sendt en fireåring ut i sandkassa for å leke med et forbud om å bli møkkete på bukseknærne, så hvorfor skal du selv ha et sånt forbud når du holder på ute?

Klær til hvert sitt bruk

På samme måte har jeg en egen turbukse som brukes når jeg er på tur. Blir det tent et bål på turen, så javel. Buksa går likevel ikke rett på vask av den grunn, for med stor sannsynlighet skal vi snart tenne bål igjen, og da kan jeg like gjerne bruke den på nytt. Er det ledig plass i vaskemaskinen neste gang det er blåtøyvask på gang får den selvsagt bli med, men hvis ikke henger den fint på knaggen sin til neste gang.

Det å ha klær til hvert sitt bruk sånn, det er befriende. I stedet for å legge bånd på seg og tenke at man ikke kan gjøre sånn og ikke gjøre slik fordi klærne man har på seg ikke er egnet til det, så kan man heller gjøre det man vil og legge energien på det med glede.

I hverdagen som sjølberger er det essensielt. Og ikke bare klær til hvert sitt bruk, men også til all slags vær. Ja, for det der med dårlig vær og dårlig klær er høyaktuelt i min hverdag som sjølberger. Regntøy, for eksempel? Ikke bare er det fint å også kunne gjøre selv det jeg sier at barna skal gjøre – gå ut selv om det regner, men når man har dyr, som oss, så må man jo bare!

Hønene må ha mat og vann om det regner aldri så mye, og det er fint å slippe å gruse seg til å gå ut bare fordi man ikke har skikkelige klær. Regntøyet er dessuten viktig når vi slakter gris og arbeider med varmt vann. Her hos oss er det faktisk påbudt: Skal du være med på slakta skal du ha regntøy.

At varm væske er farlig, vet vi så altfor godt. Ja, det behøver ikke engang være så varmt for at det skal være farlig.

Les mer HER

Fra hodeløse høns til Oslo Spektrum

Som et apropos til dét, så har jeg vel sjelden følt så sterkt på at det finnes klær til hvert sitt bruk som en septemberlørdag for halvannet år siden. Det var like etter at jeg hadde slaktet høns på egenhånd. Bestefar kom på overraskelsesbesøk og lurte på om ikke han skulle slakte de siste seks hønene for meg. Jeg var nemlig bare på den andre høna av åtte da jeg satte øksa i fingeren.

Litt hjelp var vel og bra det, og jeg takket pent ja til tilbudet. Det var bare det, at jeg stod ferdig pyntet i korantrekk, klar for å reise til hovedstaden for å kore Alexandra Rotan på et arrangement i Oslo Spektrum. Men, sorte skjørter og strømper til tross, så ble jeg jo litt nysgjerrig på bestefars slaktemetode også, så jeg måtte jo følge etter ut på «låven» for å se på der bestefar tok høna mellom bena og kort og godt dro av hodet på den.

Hodeløse danset de rundt meg der ute, og jeg innså at jeg var fullstendig feil kledt for anledningen. Du har ikke på deg det samme tøyet som du slakter høner i som du har på deg når du opptrer i Oslo Spektrum, vet du. Det kan jeg underskrive på! Dog skal jeg ha for at skotøyet var egnet til slakt, da:

Vil du lese mer om den dagen?

Da kan du ta en titt HER

På kjøkkenet

Regelen om klær til hvert sitt bruk gjelder like fullt på kjøkkenet. Her burde Bakemesterksapet på NRK ta lærdom, for vi lager ikke mat med utslått hår, lange negler og utallige ringer på fingrene. Ei heller har vi på oss svære strikkaplagg med lange, løse fibre, og det av samme grunn som at håret skal i strikk. Grunnleggende!

Et forklede er ikke nødvendigvis et must, men praktisk? Definitivt! Og – det skal være rent ved oppstart. Aller helst strøket også, men det er bare fordi jeg er av den gamle skolen. (Eventuelt hadde heimkunnskapslærerinner som var det, men den lærdommen har jeg holdt på.) Det ser så mye bedre ut. Delikat er kanskje ordet Henriette Schønberg Erken hadde brukt?

Det koker uansett ned til det samme: Man arbeider mer fritt også på kjøkkenet når man ikke behøver passe klærne sine på samme måte. Ikke for at det er fritt fram å søle som en gris av den grunn, men når jeg ikke bruker bunad på julaften, så er det for at den ikke er et plagg å lage mat i! Har jeg holdt på ute i kjøkkenhagen hele dagen, bytter jeg også bukse før jeg lager middag. Det handler om hygiene.

Klær til hvert sitt bruk

Når jeg nå skriver om klær til hvert sitt bruk, så er det jo for å poengtere hvilket verktøy riktig bekledning egentlig er i hverdagen som sjølberger: Å ha riktig tøy til riktig arbeide, gjør rett og slett jobben enklere gjort!

For mange er det kanskje en selvfølge. For andre er det kanskje noe man ikke tenker så mye over? Men, er du litt bevisst hvilke klær du bruker til de ulike arbeidsoppgavene du utfører i løpet av en dag, så blir du også fort bevisst hvordan du utfører arbeidsoppgavene.

Å skifte bukse én eller flere ganger i løpet av en dag, tar på langt nær så lang tid som det gjør å arbeide for halv maskin fordi man skal unngå å skitne seg til. Da er det bedre å ha klær til hvert sitt bruk og la det stå til.

Skjønt, også jeg har forbedringspotensial når det kommer til klær til hvert sitt bruk. Hver gang det regner, fra april til november når vi har gris, for eksempel, er parolen: «Jeg må se å få meg et regntøysett til.» Jeg lukter nemlig alltid gris fordi jeg bruker regnbuksa når jeg måker for grisen. Hørte jeg bonde i byen?

Helt til slutt: Jeg vasker klærne også, altså. Men ved å ha klær til hvert sitt bruk, så sparer jeg nok en god del klesvask. Rett og slett ved å tåle at det er litt møkkete, og det går helt fint! Og så prøver jeg, så godt jeg kan, når anledningen krever det, å se ut som folk. Jeg mislykkes stort sett hver gang:

Har du klær til hvert sitt bruk?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg