Personlig assistanse?

«Tast 1 for personlig assistanse.» Du lurer litt når du ringer mannen din for å høre når han kommer hjem til middag og får den beskjeden i andre enden. Hva er det egentlig han bedriver dagene med?

«Alle våre operatører er opptatt»

Husbonden har jo som kjent begynt for seg selv nå. I januar overtok han Fagtrapp Østfold, og nå er det trapper både opp og ned i mente hver eneste dag. Sånn i det store og det hele fungerer det greit, men innimellom blir jeg som den bedre halvdel stilt i situasjoner som mer enn andre minner om den nye hverdagen.

For eksempel skulle jeg for en tid tilbake ha tak i ham for å få klarhet i når middagen skulle på bordet. Det er jo ingenting som heter faste middagstider lenger når ingen arbeidsdag er lik den andre.

«Alle våre operatører er opptatt. Vennligst vent», kunne en damestemme fortelle meg da jeg slo på tråden. «OK», tenkte jeg, og satte meg til for å vente mens jeg holdt linjen. Og minuttene gikk …

«Seks minutter!» utbrøt jeg. «Seks minutter stod jeg i telefonkø for å finne ut av når vi skal ha middag i dag!» sa jeg, dog noe lattermild, da jeg fikk husbonden i andre enden. Jammen flaks det var akkurat ham som ble første ledige operatør! «Skal hilse og si at du har blitt en travel mann etter at du ble din egen sjef», lo jeg.

«Hæ? Telefonkø? Jeg har ikke fått med meg at du stod i kø engang, jeg!» sa husbonden. «Det må vi få fikset!»

Hvordan unngå skilsmissestatistikken?
Jeg deler noen mer eller mindre gode råd HER

Personlig assistanse?

Men, et problem kommer åpenbart sjelden alene. Telefonkøen fikk han raskt orden på, og selv om jeg ikke har opplevd å bli plassert i køen siden, har det dukket opp andre mer eller mindre bekymringsverdige meldinger. I alle fall for meg som kone og ektefelle.

Nok en gang var det snakk om middag og henting i barnehagen da jeg slo på tråden. «Tast 1 for personlig assistanse», sa den monotone damestemmen i telefonen. At det var?

Personlig assistanse? Jeg var da rimelig sikker på at det var trapper husbonden leverte, ikke «personlig assistanse»! Er det mange som får samme tilbud, tro, eller var det et eksklusivt tilbud kun for meg?

«Det manglet i grunnen bare et «kjerring» før han i min fantasi hadde fått seg en rak høyre, men i virkeligheten er jeg jo ikke så tøff, så jeg gikk jo aller pliktskyldigst for å gjøre som han sa.«
Les Storkar med traktor HER

Jeg fikk ikke summet meg til å taste som jeg ble bedt om, men funderer fortsatt på hva damestemmen videre kunne by på om jeg hadde gått for den personlige assistansen. «Tast 1 for god natt-sanger. Tast 2 for en ekstra sort kaffe og tast tre for å få tørket snørra. Ønsker du et kyss, tast fire, og …» Nei, gu’bevare mæ’ væl!

«Vennligst legg igjen en beskjed etter pipetonen», avsluttet kvinnemennesket med da jeg ikke tastet noe som helst, men noen pipetone kom aldri.

Teknisk support

Det er ikke bare, bare. Såpass har jeg skjønt! Husbonden på sin side er bare sjeleglad for at han har en kantineavdeling som også kan fungere som teknisk oppmerksomhet slik at han kan sende saken videre til teknisk support. Det kan jo raskt oppstå en del ubehagelige situasjoner når han plutselig tilbyr noen hver personlig assistanse!

Ei uke med store avstander og vanlige hverdager

Han fikk seg imidlertid en god latter da jeg først gjorde ham oppmerksom på de tjenestene han tilbød utover salg og montasje av trapper.

Heldigvis har han en gjeng på teknisk support som er langt bedre på sånne automatiske telefonsvar enn ham selv. Eller meg, for den saks skyld. Jeg bare ringer, jeg, det er mitt bidrag til teknisk.

Heldigvis for sølvtøypotten, så ser jeg det komiske ved å bli satt i kø for å snakke med min egen mann. Øvelse gjør dessuten mester, og vi har blitt litt flinkere til å planlegge i forkant etter som også husbonden opparbeider seg erfaring i egen arbeidshverdag. Det gjør behovet for å «personlig assistanse» i kantina litt mindre.

Det funker – med eller uten personlig assistanse

Sånn i det store og det hele, så syns jeg den nye hverdagen vår, med en husbond ansatt i eget firma, går over all forventning. Han har lange dager, og liksom aldri fri, men det har likevel gjort godt for oss alle med en forandring. Så får det heller være at vi har blitt fullstendig trappenerder alle mann, og at det innimellom gis tilbud som kona klør seg litt i huet over.

Det der med prioriteringer kan fort skape grunnlag for en diskusjon om sølvtøypottens status.
Les om Interne uenigheter HER

Forhåpentligvis bidrar denne endringen i arbeidshverdagen til husbonden at sjølbergingslivet blir enda litt enklere også. Når han kan i langt større grad tilpasse sine dager til når det passer sjølbergingshverdagen. Ferien, ikke minst, for den kan nå legges utenom høysesongen i drivhuset og honninghøsten.

Da kan det være at jeg prøver meg på tast 1 da, for litt personlig assistanse når det er som mest hektisk. Aldri så galt, si!