Prosjekt Henriette

Kjøttaubin med poteteslokk

Gamle oppskrifter er ikke nødvendigvis kompliserte oppskrifter. Kjøttaubin med poteteslokk er en sånn oppskrift. Lettvint og god.

Ikke en garanti

I min spede husmorkarriere hadde jeg en tanke om at gamle oppskrifter er det samme som kompliserte oppskrifter. Om ikke jeg hadde skjønt det tidligere, så har i alle fall Prosjekt Henritte latt meg innse hvor grundig feil jeg har tatt.

Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok har rett nok en del skikkelige middagsretter med langtidsmarinert viltkjøtt og omstendlige framgangsmåter. Like fullt er det en kokebok for de travle dagene også.

Kjøttaubin med poteteslokk er en av de oppskriftene. Like perfekt for å bruke opp rester fra tidligere dager som å lage fra bunnen av, der og da.

Biff à la lapskaus er også en slik gammeldags hurtigrett.

Du finner den HER

Ingrediensene er av en sånn art at de stort sett er tilgjengelige i husholdningen fra før og kan du steke kjøtt og kan du koke poteter, ja, så er du langt på vei.

Prosjekt Henriette: Kjøttaubin med poteteslokk fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fra 1932

Kjøttaubin med poteteslokk

Du trenger

60 gr. smør
50 gr. hvetemel
½ l. kjøttkraft
1 dyp tallerken kjøtt
1 knivsodd kajenne
½ dcl. vin

Til lokk:

8 poteter
2 spiseskjeer smeltet smør
1 teskje salt
1 teskje potetesmel
2 egg

Ved å erstatte smør med melkefri margarin får du en melkefri rett. Jeg brukte dessuten ublandet ripssaft i mangel på vin. Funka fjell!

Slik lager du kjøttaubin med poteteslokk

Smør og mel langbrunes, spedes litt efter litt med kjøttkraften, gis et opkok. Det småskårne kjøtt – levninger av alle sorter stekt eller kokt kjøtt – og kajenne has i, gis igjen et opkok, tilsettes sherry samt salt efter smak; fylles i form. De kokte, kolde poteter gnides igjennem en sikt, irøres det smeltede smør, potetesmelet, saltet og eggene; alt arbeides godt sammen, legges som et lokk over kjøttet i formen. Pensles med egg og strøes med støtt kavring. Stekes i ovnen ½ time. Serveres i formen.

Selv på en dårlig dag

Ungene var veldig nysgjerrig på hva vi skulle ha til middag i dag. Kjøttaubin med poteteslokk var liksom ikke helt enkelt å forestille seg, og det kan jeg jo skjønne. Hva er aubin? Men, da de så at jeg strødde kavring over herligheten ble de beroliget, hele hurven.

Kavringen var rester fra et annet forsøk i Prosjekt Henriette, nemlig hjemmelaget kavring. Knallgodt!

Få oppskrift HER

De hadde uansett ikke hatt noen grunn til uro. Middagsretten falt i smak hos samtlige, selv om noen vel var mer lunkne enn andre i dommen. I konklusjonen for prosjektets skyld velger jeg imidlertid å lene meg på flertallet. De gav i snitt fire tomler opp hver. Det var i alle fall det de sa. Det er mulig jeg bør sjekke noen familiemedlemmer for genmutasjoner?

Selv sendte jeg Henriette en varm tanke. Takket være henne kunne jeg servere familien en ordentlig middag i dag til tross for en særdeles dårlig dag. Jeg har nemlig vært sengeliggende det meste av dagen etter et Ménière-anfall i morgentimene. Det er helt utrolig hvor mange krefter det tapper en for å være svimmel enda jeg klarte å sove meg gjennom det meste!

Småbiff har vært en annen rett fra Stor Kokebok som gjorde suksess en travel dag.

Du finner den HER
Prosjekt Henriette: Kjøttaubin med poteteslokk fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok fra 1932
Litt mer nøyaktighet med å legge lokket hadde gjort retten hakket mer innbydende, men smaken ville vært den samme!

Det beviser jo uansett bare det jeg etter hvert har innsett: At en gammel oppskrift ikke sier noe som helst om vanskelighetsgraden. Antakelig hadde de travle dager før i tiden også. Ja, til og med en og annen dårlig, skulle jeg tro? Så, om du lurer på om kjøttaubin med poteteslokk er noe å prøve seg på, så kan jeg trygt gå god for den. Enkel, lettvint og god middagsmat som metter skikkelig!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics