Fleskeomelett på menyen

I går hadde vi Henriette Schønberg Erkens fleskeomelett på middagsmenyen. Responsen var sjelden unison blant juryen i Prosjekt Henriette.

Hva skal vi ha til middag?

Det er det evige spørsmålet. Hva skal vi ha til middag? I går morges, da første spørsmål kom, visste jeg det ikke engang selv. Det er nemlig den tiden på året hvor middager er det vanskeligste av alt å planlegge, synes jeg.

Vi begynner å bli ferieklare. Samtidig er hverdagen både hektisk og uforutsigbar om dagen. Hvem er egentlig hjemme til middag? Når skal den spises? Er det i det hele tatt noen som kan lage den? Aller helst skal den være både lettvint, noenlunde fornuftig, og falle såpass i smak at alle spiser seg gode og mette.

I går var ikke husbonden hjemme. I «bytte» hadde jeg fått en snart én og tyve år gammel unggutt. «Skal du ha middag?» spurte jeg ham. «Hva skal vi ha til middag, da?» «Fleskeomelett», svarte jeg. «Det har jeg aldri spist før.» «Nei, det har ikke vi heller, det», betrygget jeg ham. Velkommen til Prosjekt Henriette!

Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok: Fleskeomelett i Prosjekt Henriette

Aldri hørt om Prosjekt Henriette før?
Les og bli vis HER

Fleskepannekaker eller fleskeomelett

Egentlig var det fleskepannekaker som liksom var arbeidstittelen på måltidet. Jeg stod faktisk klar med bolle og visp og flesk da jeg én gang til leste oppskriften i Stor Kokebok. Ikke noe mel? Men det var jo mel i råmelksfleskepannekakene? (Prøv å si dét fort etter hverandre fem ganger, da!) Pannekaker uten mel hørtes merkelig ut, konkluderte jeg.

For all del: Det kan godt tenkes at det var nøyaktig etter oppskriften Henriette Schønberg Erken lagde fleskepannekaker i 1932, men i går ettermiddag var det ikke stort rom for feiling i mitt kjøkken. Jeg slipper ikke fleskepannekakene helt enda, for jeg syns det er god sommermat, men i går ble det fleskeomelett. Den kunne jeg ikke bomme med, fant jeg ut.

Det var riktignok før jeg hadde snudd halvannen porsjon med fleskeomelett over i lokket for å ha den tilbake i stekepanna og steke på den andre siden også, som Henriette ville ha det. Utseendet skjemmer dog ingen, og selv om omeletten ikke kom i ett stykke på bordet, så påvirket det neppe smaken!

Fleskeomelett

Du trenger

6 egg
1/4 teskje salt
30 gr. hvetemel
4 dcl. melk
1 teskje finhakket purre
300 gr. lettsaltet flesk

Slik lager du fleskeomelett

Eggene vispes med saltet og melet i 10 minutter, irøres melken og purren. Flesket skjæres i tynne skiver og ristes lett i panne. Flesket legges op, fettet helles av, og pannen gnides godt av med hvitt papir, så intet salt blir igjen. Fettet helles tilbake i pannen, denne settes igjen over varmen, og når fettet er varmt, helles eggemassen i, og flesket legges på. Når omeletten er stekt på den ene side, vendes den på et lokk, legges igjen i pannen og stekes på den annen side. Røkte skinke kan også benyttes. Er flesket eller skinken for salt, må det settes over ilden i koldt vann og gis et opkok før stekingen.

Juryen har talt

Jeg serverte fleskeomeletten med kokte poteter, salat og crème fraîche ved siden av. Poteter og omelett var forresten en kombinasjon som fungerte særdeles utmerket selv om det muligens er noe utradisjonelt.

Omelett med flesk, derimot? «Helt greit», erklærte unggutten vi hadde til bords. Jeg kjenner ham ikke som den beskjedne sorten, så jeg tar ham på ordet for den uttalelsen. Mine egne unger og jeg var helt enige. «Helt greit.» Verken mer eller mindre. Det var ingenting galt med smaken, men juryen var enig i sin dom i går: Omelett er bedre med skinke.

Til tross for en noe lunken mottakelse er jeg likevel ikke fremmed for å lage fleskeomelett igjen. Jeg spiser en del omelett i løpet av året, og da er det fint å kunne ha noe å variere med! Kokt skinke har vi ikke alltid i hus, men flesk har vi faktisk stort sett liggende i fryseren siden vi er selvholdt med gris. Så jeg slår ikke helt hånda av retten, altså.