Fiskegrateng anno 1932

Fiskegrateng er en evig klassiker på norske middagsbord. Kanskje ikke så overraskende at også Stor Kokebok har en oppskrift på retten? Men likte vi den?

Fisk i gamledager

At det i Stor Kokebok er et eget kapittel viet fisk er kanskje ikke så overraskende. Det er likevel ikke et kapittel vi har pirket for mye i gjennom Prosjekt Henriette så langt. Dels tilfeldig, dels basert på råvarer (vi har jo tross alt fryseren fyll av gris) og i aller høyeste grad basert på at både husbonden og jeg vel godt kan styre oss for fisk på gamledagers vis. Ihjelkokt torsk? Ellers takk.

Nå har i rettferdighetens navn ikke Henriette Schønberg Erken oppskrift på ihjelkokt fisk, men når vi har fisk til middag her på Fjellborg foretrekker vi den i litt andre former enn den vi vokste opp med. Fisk var ikke hva det nå har blitt, etter vår erfaring.

Noen unntak finnes det likevel. Og i Stor Kokebok finnes det garantert mye vi aldri har smakt heller, men når det kommer til fisk så er det kanskje den ene råvaren som kan få meg til å søke på nett framfor i gamle oppskriftsbøker. Nå burde jeg kanskje si at det skal jeg gi meg med, men familiens dom over fiskegratengen i Stor Kokebok gjør meg usikker.

Fiskegrateng da og nå

Fiskegrateng er ikke noe vi har veldig ofte her på Fjellborg. For det skal nok jeg ta det meste av skylden. Hvit fisk, hvit saus og makaroni er alt sammen godt hver for seg, men sammen får jeg det liksom ikke helt til å funke. Men, unntak gjøres. Forrige uke gjorde jeg et sånt unntak.

Jeg fisket fram Stor Kokebok, slo opp på Henriettes fiskegrateng og satte i gang. Det er jo slettes ikke vanskelig å lage fiskegrateng, selv om man selvsagt kan stille seg spørsmålet om hvor mye fisk «1 dyp tallerken» er. Jeg kjørte på med 400 gram torsk. Det passer godt overens med en pakke fra frysedisken. Dessuten samsvarte det godt med mengden oppgitt i den litt nyere Fra boller til burritos. Jeg tillot meg nemlig å sniktitte litt i den, for hvor mye kokt makaroni gjør seg egentlig i en fiskegrateng?

Jeg mistenker forresten forfatterne av Fra boller til burritos for også å ha sniktittet litt, bare andre vei. Oppskriftene på fiskegrateng i de to kokebøkene er temmelig like. Det understreker vel forresten bare hvilken klassiker fiskegrateng egentlig er? Og det begrenser seg vel ganske sikkert hvor mange forskjellige måter man kan lage retten på også, og fortsatt la den passere som det den er.

Fra boller til burritos er forresten en god bok å ha for hånden om du er på jakt etter gode hverdagsmiddager.

Les mer om kokeboktrikset HER

Ikke overvettes begeistret for fiskegratengen

Akkurat det gjør at jeg forresten lurer på om jeg skal fordele skylda for at vi ikke så ofte har fiskegrateng på flere. Når oppskriftene er så like, mener jeg. Ja, for du skjønner nemlig det, at da jeg etterspurte en dom og konklusjon på denne runden av Prosjekt Henriette, så ble det overraskende stille rundt bordet.

Riktignok var all fiskegratengen spist opp, men stemningen stod likevel ikke i taket. «Smakløst», var adjektivet mann og barn samlet seg om, og det er jo i grunnen så likegyldig som det kan få blitt hva mat angår. «Det glir ned, men ingen opplevelse», liksom.

Kanskje er det derfor ikke jeg er så glad i fiskegrateng heller? Fordi det smaker så lite, både av fisken og det andre. Det er som om det ene slår det andre i hjel smaksmessig. Og det er helt sikkert synonymt med å banne i kirken, for jeg vet jo at fiskegrateng er en klassiker for en grunn og en stor favoritt hos mange.

Mer fisk i Prosjekt Henriette?

Så, hva gjør vi? Forkaster hele fiske-kapittelet i Stor Kokebok og konkluderer med at fordommene våre mot «gammel fisk» stemmer? Nei. Det går ikke. For når jeg blar gjennom kapittelet ser jeg at det er en del fiskefavoritter nevnt også. Fiskekaker, for eksempel. Fiskekaker er synonymt med fest på en hverdag.

Gjedde er også godt, og det er en del oppskrifter i Stor Kokebok som ser ganske spennende ut, faktisk. Etter en liten opplevelse her for et par, tre år siden, er drømmen om å få storgjedda på kroken høyst levende, så i Prosjekt Henriettes navn har jeg en god grunn til å fortsette jakten. Og skulle jeg, som jeg som regel gjør, få abbor på kroken i stedet, så har Henriette Schønberg Erken oppskrifter for den fisken også.

Lurer du på hva det grønne jeg ofte drysser over potetene er?

Det er DETTE

Men fiskegrateng? Det blir nok en stund til neste gang det står på middagsbordet igjen. Derimot var det en siste ingrediens i denne fiskegratengen jeg ikke har nevnt her, og den! Den blir en gjenganger på Fjellborg! Jeg skal fortelle mer om et par uker. Vi skal bare smette inn litt søtt i mellomtiden.

Abonnere gjerne på bloggen, eller godta varsler fra siden, om du vil være sikker på å få med deg alt fra denne kanten. Også i Prosjekt Henriette!

Hvordan er det med deg? Er fiskegrateng en favoritt?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg