Nå drar’e seg tel!
Åh, du og du! Nå drar’e seg tel! Om fem dager ringes julen inn. Åssen er ståa på Fjellborg? Er husmora i rute? Og hva med deg?
Stapp mett
Vi startet oppkjøringen allerede i går. Da var storfamilien i juleselskap hos bestemor og bestefar. Det var så koselig, særlig å se igjen fetter og kusiner som jeg ikke har sett på lenge. Og de blankpussede messingmorterne til bestemor og bestefar, julekrybba og alt det som var der i barndommens jul.
Sånne stunder er gode å ha med seg inn i siste uka før jul. Ja, for nå drar’e seg tel! Jeg var imidlertid litt usikker i går kveld på åssen det skulle gå, for så mett som jeg var da, på ribbe, altfor mye riskrem og endatil noen julekaker? Puh, sann! Men, så gikk det som det gjerne går, og jeg var sulten da jeg våknet i morges og klar til dyst.
Nå drar’e seg tel
Forrige uke var som et slags vakuum. Sånn er det hvert år. Det er stille før stormen, og ikke all verdens en får gjort som liksom monner sånn skikkelig før den store dagen. Jeg kan ikke la familien gjøre sitt fornødne kun før klokken 14 i skole- og arbeidstiden eller utendørs senere fordi klosettet har fått sin siste julerengjøring halvannen uke før Dagen. Ei heller kan jeg støvsuge den 15. og tro at det holder med det.
Nei, nå drar’e seg tel! Lista for denne uka er betraktelig kortere enn onde år, men jeg vet av erfaring at den tar tid å komme til bunns i likevel.
Så gjør vi så når vi …
… stryker vårt tøy. Det har mandagen blitt brukt til. Én gang for alle. I dag er alle skjorter og kjoler strøket og hengt klart til julens selskaper så langt lageret rekker.

Jeg har gjort det slik i mange år allerede, og synes det er gull verdt når de late romjulsdagene knakker på døra å slippe stryke og ordne klær da. I stedet rekker jeg å se ferdig en julefilm med ungene eller lese litt lenger i en bok før vi må gjøre oss i stand. Strykingen er allerede gjort.
Men det tar tid. Fire mannfolk betyr fire skjorter. Så kan du gange opp det med både ett og to og tre selskaper og kanskje et til for å være sikker. Lageret rekker ikke helt til siste skjorteknapp, men det er godt for alt som er unnagjort når det drar seg tel.
Unngå astma for Vår Herre
I morgen og onsdag skal jeg ha litt kvalitetstid med støvkluten, dessuten. Det drar seg tel med støv også, skal jeg si deg, når hele familien skal være hjemme i ei uke og vel så det. Da er et godt utgangspunkt en husmors beste venn.
Nå er ikke jeg så sikker på om Maria og Josef har så høy standard etter oppholdet i den stallen i Betlehem, men her hos meg skal de i alle fall slippe å stå i en dam av støv når de stikker innom. Jesus skal i ikke utvikle astma på min vakt! Og det gjelder jo forsåvidt julens gjester også, dét.
Det er mye som man kan og skal og kanskje til og med må før jul. Og må du så må du.
Les om julens må HER
Nå drar’e seg tel mot jul
Så jammen, nå drar’e seg tel mot jul. Når alt det kjedelige er unnagjort, så … Nei, forresten. Ikke kjedelig! Jeg liker å stelle i stand til jul for familien (og meg selv), og å tørre støv og vaske golver er også en del av det. Men, jeg gleder meg jo aller mest til å hente kassene med julepynt på kottet! Når de kommer fram, da er jula nær.
Det blir litt som alt annet her i livet: Først gjøre det man skal, og så gjøre det man vil. Da blir det man vil så mye morsommere.

Og – for å svare på mitt eget spørsmål: Er husmora i rute? Ja, jeg er vel det? Jeg er ikke ferdig, men det som ikke er gjort eksisterer det en realistisk plan over, og da er skuldrene mine behagelige å drasse rundt på.
Hva med deg? Nå drar’e seg tel; er du i rute?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg







One Comment
Gro Versto
Hei.
Koseleg lesnad. God jol til dykk alle i heimen.
Mvh
Gro Versto