Fredsjul

I Norge går vi nok en fredsjul i møte. Er det fortsatt en selvfølge – om det noen gang var det? Vi tenner det fjerde lyset. For fred.

Fjerde advent

I morgen tenner vi det fjerde og siste lyset i adventsstaken vår. Fjerde advent; søndagen det er helt innafor ikke å holde hviledagen hellig selv etter gamle mål.

Så tenner vi fire lys i kveld og lar dem brenne ned.
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
På denne lille jord hvor menneskene bor.

Fredsjul

Bestefar var fire og en halv måned gammel da han feiret sin første jul. Hans første jul var den siste i fredstid på fem år. Visste de?

Da bestemor ble født i mai 1941 hadde Norge allerede én krigsjul bak seg og enda var det kanskje den enkleste av dem alle. Mange hadde fortsatt litt mat gjemt unna, og tyskernes verste sider var fortsatt ikke lagt for dagen.

Jeg tenker ofte på dem som levde da. Oldeforeldrene mine, som på den tiden hadde barn på samme alder som våre er nå. Særlig tenker jeg på jula for 86 år siden; den siste fredsjula. Hvordan var den?

Paralleller

Når jeg tenker så fælt på nettopp den jula, så er det jo for at vi selv lever i nesten like spente tider som de gjorde dengang da. Det er flere paralleller å trekke mellom mediebildet da og nå for den som kan sin historie.

Tenkte de på jula 1939 som en fredsjul i sanntid? Antakelig ikke. Vi mennesker har en forbløffende evne til å fortrenge og bortforklare. Det hender ikke oss. Ja, satt i perspektiv; hvem trodde vel julen 2019 at den neste skulle bli feiret i kohorter? Selv 12. mars syntes ubegripelig til langt utpå nyåret 2020. Likevel.

Med historien i bakhodet er det ikke fritt for at tanken innimellom får plass: Kan vi ta jula som vi kjenner den i dag for gitt? Med overflod av mat, gaver og trygghet? Frihet til å gå i kirken og høre julens budskap, og gå rundt et grønt, glitrende tre med norske flagg?

Ja, akkurat flaggene er det kanskje ingen grunn til å være så bekymret for, men hva med tryggheten? Selve definisjonen på fred.

Gledelig fredsjul

Jeg går ikke rundt og tror det verste. Er ingen alarmist. Like fullt er det vanskelig å lukke øynene for det som skjer i Europa, rundt verdens ledere og i verden for øvrig. Hvor lenge kan vi egentlig sitte her i mørke nord og være spart for uro? Hvor mange år til kan vi feire en gledelig fredsjul og ikke ha større å klage på en mildværet?

Jeg håper jo så inderlig at det er som med bekymringer flest – de blir det aldri noe av. Men, med det håpet, vil jeg også være litt ekstra takknemlig i år, tror jeg. Over at vi faktisk kan feire nok en fredsjul. Den 80. i en uavbrutt rekke.

Det er ikke noe å ta for gitt, dét heller. At julen kan feires uten blendingsgardiner og med den maten vi selv ønsker. Noen arbeidet hardt for det, med selve livet som innsats. Det er lenge siden, men historien er ikke eldre enn at de fleste av oss fortsatt kjenner eller kjente noen med egne, selvopplevde erfaringer fra den tiden.

Så tenner vi fire lys

Så tenner vi fire lys i morgen og lar dem brenne ned.
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
På denne lille jord hvor menneskene bor.

Hva morgendagen bringer vet ingen. Enda mindre hva neste år har å by. Men, jeg håper, i all min naivitet, at lyset vi tenner ikke vil være forgjeves. Fred på denne lille jord?

Akkurat nå er det kanskje best å begynne med seg selv. Fire dager før julaften kan det godt trengs et lys for fred i sinn og nerver også. Er alle julegaver klare? Har vi husket å ta opp ribba? Se etter om vi har noen passende julaftensservietter liggende så vi slipper å dekke med påskeservietter fra fire prestegjeld, alt etter hva vi har gjemmene? Passer mannens skjorte og har vi hele strømpebukser?

Hvis ikke? Tja, det blir nok jul i år også. Akkurat som det ble det i 1939, 1940 og 2020 for den del. Det er jo gjerne unntakene vi husker klarest. Resten fortoner seg gjerne som én eneste smellkaramell av et minne siden, uten at noen kan si noe om det var i 1998 eller 2016. Men en fredsjul – det håper jeg alle minnene våre for framtiden vil ha i seg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg