Førjulsuke - tid for nest siste innspurt

En ny førjulsuke står for døren. Den siste hele i sitt slag, før jula ringes inn. Det er tid for nest siste innspurt. Vil vi komme i mål, eller ramler julekvelden på oss som på kjerringa?

Alt er relativt

Jeg slites litt mellom følelsen av det å ha dårlig tid og god tid før jul. På den ene siden er det under ti dager igjen, men samtidig så har vi jo enda en hel førjulsuke pluss noen dager igjen før kirkeklokkene ringer. Det burde da være tilstrekkelig for å komme i mål, eller hva?

Det burde jo egentlig det, men alt er som kjent relativt. For hva gjenstår det egentlig å krysse ut på gjøremålslista før vi kan si oss fornøyd?

Jeg for min del har en hel del igjen. Ikke for at jeg har vært lat eller ustrukturert tidligere, men for at det helt enkelt er en del som ikke kan gjøres for tidlig.

På planen denne førjulsuka

Jeg brukte en liten halvtime i går til å se over kalenderen min og gjøremålslista. Synkronisere dem, helt enkelt.

Ja, ikke for at det var så enkelt, forresten. Det føles litt som å bevege seg i en labyrint, full av blindgater du kommer til først lenge etter at du tror du er på rett vei. Over alt ligger det liksom små hindre, som gjør at du må finne en ny vei for å komme til mål. En frisørtime her, et bursdagsselskap der, en voksen i minus og en unge i pluss her og der.

Denne uka er det i all hovedsak å samle trådene det handler om. Lande de aller siste tingene som vi ikke har kunnet gjøre tidligere. Herunder noen julegaver som er spiselige, for eksempel. Kjedelig med julegaver som stikker av mens de enda ligger under julegrana fordi de har rukket å gro egne ben mens de har ligget der, liksom.

Også skal det vaskes. Klargjøres for julepynt like over helga. Ja, juletreet må vi forresten også se å få fanget inn innen det fjerde adventslyset brenner til bunns. Det skal ikke pyntes før lille julaften, men det er litt i seneste laget å hogge det da!

Stødig og sikkert

Vi er inne i den delen av desember hvor jeg syns det er lett for stresset å få overtak. Det, har jeg bestemt meg, skal ikke få skje i år. Du skal aldri si aldri, lærte min salige mor meg, men jeg har i det minste en god plan og intensjon.

Gjøremålslista for den siste, fulle førjulsuka er sirlig fordelt utover uka. Hver dag har sine oppgaver, og alle med et mer eller mindre realistisk tidsoverslag. Altfor omstendelig for enkelte, fullstendig nødvendig for min del. Har jeg bare oversikt på papiret, har jeg mye mer oversikt i hodet og kan dermed eliminere mye av det som kan bidra til stress nå i den nest siste innspurten.

Kall det gjerne en form for energiøkonomisiering.
Det kan du lese mer om HER

Et annet viktig moment for å unngå det stresset, har jeg erfart, er rydding. Om huset ikke flyter over av ting som har rømt fra sine faste plasser, så føles liksom alt annet mer overkommelig også. Rot har det med raskt å bli til et slags mentalt hinder for å komme i gang med alle andre oppgaver, for «først må jeg».

Og nettopp det må jeg først i dag: Rydde. Bare ungene er sendt avgårde på skolen skal jeg ta en effektiv halvtime og komme i orden igjen etter helga. Gårsdagen ble litt for full av andre aktiviteter, så det var bare tiden av veien for dem. Rydding ble ikke prioritert. Blant annet står en småbarnsstol ved kjøkkenbordet og reisesenga er oppslått på gjesteværelset. Hyggelige spor etter helgens hyggelige besøk, men nå kan det pakkes sammen til neste gang.