Middagen vokser!

Det er allerede en måned siden vi fikk de tre grisene våre til gards. Hvordan går det med dem nå? Én ting er i alle fall sikkert: Middagen vokser!

Middagen vokser på variert kost

Alt er liksom som det skal være på Fjellborg nå. Vi er liksom ikke helt oss selv, syns vi, før vi har grisene på plass. Og, for en god måned siden flyttet årets grisekull inn i bingen vi har i tilknytning til garasjen her.

Vil du lese mer om de tre grisene på Fjellborg?

Ta en titt HER

Vi har allerede begynt å lære hverandre å kjenne. Jeg vet at de ikke er spesielt begeistret for gulrøtter. De vet at når jeg nærmer meg fjøset, så er det mat! Og det skal være sikkert og sagt, at middagen vår vokser!

De får mat morgen og kveld. Menyen er variert og med kraftfôr som grunnstamme i kosten. Så fyller vi på med det vi har av matrester fra egen husholdning og det vi får lov til å hente av ikke lenger salgbare varer i en butikk. Denne uka har de blant annet fått en seks, sju vannmeloner. Mon tro om det har smakt i varmen!

Koselig med gris

Det er koselig med gris, syns jeg. Ikke for at de er så veldig kosete akkurat, men de går nå der, og det gjør jeg òg. De er nysgjerrige karer, og gir stadig uttrykk for at de hører meg når jeg holder på med mitt ute på tunet her. Da grynter de og kommer løpende mot døra i bingen for å se hva som foregår.

Jeg tar meg som regel tid til å slå av en liten prat når det skjer, før vi alle fire går hvert til vårt igjen. Jeg for å pusle i drivhuset eller noe helt annet, de for å late seg i døråpningen sin med sola i fleisen. Ja, og heldigvis for at de later seg! Middagen skal jo vokse, og ikke bli «slank som en jakthund», som Emils pappa sa det, da Emil trente opp griseknoen i alskens kunster.

Men, det er liksom selskap i dem på sitt vis. Det merker vi jo også veldig godt når høsten kommer og slakta er over. Det er noe som mangler når det ikke lenger går gris i bingen. Heldigvis er det lenge til enda. Middagen skal vokse mange kilo før den tid!

Å skulle slakte griser krever litt forberedelse – også mentalt

Les mer HER

Det er middag!

Det var en gang noen som reagerte voldsomt da jeg omtalte grisene våre som «julemeddæ’n». Det ble altfor grotesk, mente vedkommende. For oss handler det mest om å ha bena på bakken. Det er jo julemiddag det skal bli. Vi setter et tydelig skille mellom kjæledyr og husdyr fordi det er det for oss. Grisen kategoriserer som husdyr, og gjør derfor nytte for seg utover bare å være til selskap.

Fordi det er julemiddag grisen skal bli, så er det også viktig at middagen vokser. Vi vil jo ha mest mulig ut av de tre grisene all den tid vi tar sikte på å være sjølberget med kjøtt. Da er det viktig å fôre dem godt opp den tiden vi har dem, men også å stelle pent med dem. Selv om vi ser på dem som mat og nyttedyr, er det ikke med utelukkende kynisme. Selvsagt skal de ha det godt også, den tiden de er her.

Det at de kommer når vi kommer, spiser og legger på seg, tar vi som et tegn på at vi lykkes med akkurat det. At de har det godt. Ikke minst har de alltid krøll på halen. Og tramper med alle de fire små bena i maten sin, du store min. Det å spise som en gris er ikke et uttrykk tatt rett ut av løse lufta, nei!

Men, litt griseri tåler vi. Det er jammen også noe av moroa med å ha dem, og se hvordan de ter seg. Akkurat som tidligere kull har hatt sine ting, så har også disse sitt. Uansett er det tre fine gris vi har i år, og vi gleder oss over det livet de legger til hverdagen her på Fjellborg. Enda er heldigvis november langt unna.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg