Lotta og Flotta
Ja, er dere klare for å møte to av nykomlingene på Fjellborg?
De flyttet inn på mandag, to små sjenerte frøkner.
Husbonden og veslekæll var og hentet dem mandag kveld,
og de er ikke større enn at de akkurat er avvent fra mamma’n sin.
Er de ikke søte?
Akkurat nå virker det aldeles utenkelig å skulle slakte dem i november,
men vi trøster oss med at de blir større, og de er langt fra søte når sommeren er over.
Det at de skal bli julemiddag, velger vi egentlig å ikke tenke så mye på ennå.
Først skal de få et godt liv her i sommer, og nyte frukt og grønt og spennende smaker, masse kos og godprat,
halm og solskinn. Med andre ord; et ganske annet liv enn de ville hatt som videre produksjonsgris.
Vi fôrer hovedakelig med matrester fra egen (og naboens) husholdning,i tillegg til at vi har avtale med et par butikker i byen om å få hente det av frukt og grønt som ikke lenger er salgbart. På det spiser de seg gode og mette, og kjøttet får en helt annen smak – mer smak – enn om de bare skulle spise kraftfôr.
Litt jobb er det selvsagt, men du verden så moro også. Griser er fine dyr; menneskekjære og sosiale. Vi må alltid bortom bingen for å hilse på når vi er forbi. Og – selv om vi ikke liker å tenke på det når de er så små og søte – så er det fint å tenke på at maten vår har hatt et godt liv før den ble mat. Dessuten, så er det alltid like moro å gå i fryseren, og finne frem «hjemmelaget» kjøtt til middagsmaten; det er litt stas, altså. Og ille godt.
Dette er tredje året vi har gris, og vi gleder oss til å bli mer kjent med de to frøknene som foreløpig har fått navnene Lotta og Flotta. Nå begynner de så smått å bli husvarme også, for da jeg var nede nå i kveld, turte den ene for første gang å komme helt bort til meg på eget initiativ. Når de har blitt vant til oss voksne, kan også ungene få hilse litt mer, men kanskje særlig veslebonden er ikke helt inneforstått med «ta det rolig», så frem til Lotta og Flotta er litt mer tamme, blir det å hilse på fra sidelinjen.
Og dere? Dere skal selvsagt få se mer til Lotta og Flotta, dere også, utover våren og sommeren, videre mot høsten.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
