I grisebingen

I morra er det slaktedag

I morra er det slaktedag på Fjellborg. Det betyr hektisk aktivitet både inne og ute dagen før dagen. Bli med på forberedelsene i dette innlegget.

I morra er det slaktedag

I morra er det slaktedag på Fjellborg, men som jeg også fortalte husbonden da vi spiste lunsj i dag, så er jeg liksom ikke helt klar. Vanligvis pleier jeg å rekke å bli litt lei jobben med grisene før vi kommer til slakta, men så langt har jeg ikke kommet i år.

Det er jo på sett og vis en fin ting, dét, men det gir liksom en følelse av at slaktedagen kommer litt brått på.

I morra er det slaktedag, og utstyret klargjøres

Det gjør den jo forsåvidt også, for det er første gang vi slakter så tidlig som i oktober. Sånn måtte det imidlertid bli nå, skulle vi få kabalen til å gå opp for alle involverte. Oss selv inkludert.

Men, ikke for det; november kommer jo allerede onsdag.

Forberedelser til slakt

I morra er det slaktedag, og det er ikke så enkelt som bare å gå ut og skride til verket i det vi står opp.

Den som kanskje har hatt den største jobben i forkant denne gang er husbonden. Han har måttet rydde hele slakteskjulet vårt. At han har måttet det er imidlertid ikke min skyld, men en jobb har det vært i alle fall.

Vi står i utgangspunktet utendørs og arbeider, men når slaktene er ferdig skal de henges opp til mørning. Det skjer i det vi til daglig omtaler som slakteskjulet, og det krever sin plass når tre skrotter skal opp i været.

Men, det har snødd i hele dag og snør fortsatt, så hvordan vi gjør det i morra … Det får vi rett og slett se på når vi våkner og har fasit på hva natten har bragt. Skjæret er i alle fall montert på traktoren så vi kan måke i en fei.

Fiat traktor i snødrev. Skjør og kjettinger er på.

Utstyret er klargjort

Inne har jeg funnet fram det vi trenger av utstyr til slaktedagen i morra.

Kniver er slipt og sterilisert, og bøtter og kar og kjeler er satt fram.

Kaffekjeler

Hva trenger vi egentlig av utstyr for å slakte gris?

Jeg har oppsummert i DETTE innlegget

Jeg har også funnet fram viltnettene som vi pakker inn slaktet i mens det mørner.

I morra er det slaktedag og viltposene er klare

Det er mye som skal på plass. I morra er det slaktedag, og selv om det strengt tatt er rutine mye av arbeidet i dag, så kverner likevel mange tanker gjennom hodet. Har jeg husket ditt og har jeg husket datt?

Mat ska’rem ha!

Ikke minst har jeg brukt en del av dagen i dag på å forberede morgendagens måltider. Arbeidsfolket må jo få litt mat i livet!

Tradisjonen tro setter jeg over lapskauskjelen. Ikke bare er det godt, men det er også det absolutt enkleste når det er vanskelig å beregne måltidsserveringen på minuttet og kokka attpåtil er opptatt på annet hold!

Lapskauskjelen kan jo bare stå på vedkomfyren å putre, og om det går en halvtime ekstra eller ei, er den like fin. Lettvint opprydning er det også, og ikke blir det uoverkommelige mengder matrester. Blir det noe kan det bare fryses.

Og best av alt? Lapskausen kan tilberedes i dag! I morra er det slaktedag og nok annet å gjøre enn å lage mat.

I morra er det slaktedag

Ja, i morra er det slaktedag. Grisene har fått sitt livs siste måltid og ellers er alt klart.

Kroppen er fylt av både vemod, spenning og en anelse lettelse. Vemod fordi det er det alltid før slakting. Jeg blir aldri riktig vant med det å være herre over liv og død, men det skal jeg nok heller ikke bli. Etter mange måneder blir det rart ikke å gå bortom grisebingen for en prat og å dele ut litt godt.

Spenning er det fordi det er mange mennesker som skal i sving i morra. Det er mye som skal klaffe, alt på sitt vis, og det er et mål at dagen skal gli så godt som mulig. Dessuten er det alltid spennende med slakt. Jeg vet i grunnen ikke hvordan jeg bedre skal beskrive det.

I morra er det slaktedag og utstyrer er klart

Jeg gjorde imidlertid et forsøk i fjor.

Bli med på slakt HER

Og lettelsen? Jo, den ligger nok der den også. For litt mindre ansvar noen måneder. Litt mindre arbeid og litt mer frigjort tid. I morra er det griseslakt, og det markerer liksom at vi går inn i en litt roligere tid. Det kjenner jeg med hele meg at skal bli litt godt nå.

Som vanlig skal jeg forsøke å dele så godt fra slaktedagen underveis som det lar seg gjøre. Husk at du finner Hverdagen på Fjellborg både på Instagram og Facebook, og at du kan abonnere på bloggen ved å legge igjen e-postadressen din under.

Så, ønsk oss lykke til, for i morra skjer det!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics