Hverdagsbetraktninger,  Jul på Fjellborg,  Tips og ideer

Verksted i drivhuset

Utenfor vekstsesongen fungerer drivhuset på Fjellborg som et lite verksted. I går ble det innviet for sesongen, og hva som ble lagd forteller jeg mer om i dette innlegget.

En million perler

I dag var endelig veslebror trygt utenfor 48-timerssonen etter omgangssyke, og klar for skolen igjen. Det var både han og jeg glade for. Vi har absolutt hatt det hyggelig her hjemme et par dager, men det er rart med disse skoleungene. Det er på skolen de hører hjemme i hverdagen. Det er der de får ut energien, får være med venner, og ikke minst får brukt hodet. Unger trenger det.

Særlig når de egentlig er i farta, og det har jo veslebror vært siden vi stod opp mandag. Men, så var det disse 48 timene, da. De jukser vi ikke med, for det er ingenting annet enn dårlig stil. Omgangssyke er såpass kjipe greier, at det minste vi kan gjøre for omgivelsene våre, er å hindre ytterligere smittespredning. Men, da må vi få tiden til å gå hjemme.

Julepynt av perler. Perling

Det har veslebror og jeg gjort ved å bruke opp sikkert en million nabbiperler. Det var først og fremst et ålreit tidsfordriv som vi begge hadde glede i, men også en slags oppvarming til det lille verkstedet jeg hadde planlagt i drivhuset denne uka. Som et ledd i det, var vi også en tur ute i går formiddag. Litt frisk luft i lungene var absolutt på sin plass, og så var det jo også greit å sjekke at formen til sjuklingen var så god som vi trodde.

Verksted i drivhuset

Med oss ut hadde vi alt mulig-kurven. Ja, også to rosesakser. Veslebror og jeg var på granbarjakt! Det var for så vidt ikke så veldig vanskelig. De har hogd en hel masse i jordekantene her nokså nylig, og etter det lå det igjen masse granbar. En del hentet vi fra trærne som fortsatt stod også, men vi passet godt på ikke å forsyne oss for grovt av hvert enkelt tre.

Granbar til kranselaging. Verksted i drivhuset

Da vi kom hjem igjen ville veslebror leke med storebror som endelig var kommet hjem fra skolen. Det passet i grunnen bra, for så kunne jeg ha verksted i drivhuset uten å måtte sysselsette veslebror i tillegg. Jeg hadde nemlig planlagt å lage dørkrans i går, og det er litt for høy vanskelighetsgrad for en sjuåring. I alle fall selve bindingen.

Bind din egen julekrans av bar

Ja, for det gjelder å passe på nå. Nullte advent er allerede på søndag, og jeg vet bare så altfor godt hvor fort tiden fra da og fram mot første advent går. Den tiden skal fylles med så mye annet rart, at jeg ikke tør å stole på at tiden strekker til hobbyaktiviteter i tillegg. Dessuten skal jeg gi bort en krans i gave allerede i helga. Da er det hvertfall for sent å lage den neste uke!

Julekrans på 1-2-3

Jeg bruker ikke mer enn en halvtimes tid på selve kransebindingen. Godt var jammen det, for én ulempe ved å bruke drivhuset som verksted vinterstid, er at det ikke lenger er så varmt. I alle fall ikke når sola går ned, og det gjør den jo ganske tidlig om dagen.

Vil du også lage din egen krans?
Få en trinn-for-trinn-beskrivelse HER

Lag din egen julekrans av granbar. Verksted i drivhuset

Men, jeg rakk å binde kransen før fingrene ble for stive. Jeg rakk også å hente noe av perleproduksjonen fra dagen før og å binde den på kransen. Det var en idé som kom til meg allerede forrige uke, og jeg var glad for å se at det fungerte så godt som jeg hadde turt å håpe på.

Verksted i drivhuset: Hjemmelaget julekrans av bar med nabbiperler på

Jeg festet dem bare med små ståltrådbiter som jeg trædde gjennom perlene og tvinnet rundt baret på kransen. Nå mangler kun en fin sløyfe som prikken over i-en, men for den må jeg grave litt mer i gjemmene mine for å finne en sløyfeband av passende størrelse og farge. Det får bli i dagslyset i morra; i dag fløy tiden fra meg.

Bar og bær

Drivhuset skal nok brukes som verksted flere ganger før jul. Det ligger enda noen perlerier igjen inne her som det finnes en plan for, men det får bli først neste helg. Det er altfor tidlig å adventspynte inngangspartiet allerede! Så, jeg kommer tilbake til temaet igjen om en stund. Fortsettelse følger, som det heter.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics