Livstanker

Den siste vårlørdagen

Den siste vårlørdagen. Les det igjen. Hva skjedde? Hvor ble våren av? Tiden? Her får du mine tanker på tampen av våren.

Den siste vårlørdagen

Ute ligger duften av syriner tungt over Fjellborg. Fuglene synger nærmest uavbrutt gjennom døgnet, og når siste lys ble slukket i ellevedraget i går kveld var det fortsatt bare skumring ute.

Den siste vårlørdagen. Kan vi virkelig ha kommet hit allerede? Jeg synes at vinteren er en liten evighet bak oss, men lurer likevel på hvor våren ble av. Hva fikk vi ut av den? Nå er det plutselig snart slutt.

Alt dette som mennesket gikk og lengtet etter en mørk og våt januarmorgen. En kald februardag som aldri tok slutt. Som vi lengtet etter lyset, livet, …

Er jeg klar?

Mai har sin ende om bare noen dager. I dag er det den siste vårlørdagen; om en uke er det sommer.

Panikken tar meg som før en eksamen. Er jeg klar for dette, da? Klar for sommer? Nei!

Jeg kan ikke helt gjøre rede for hvorfor ikke. Kan hende vil jeg bare ha våren enda litt til. Kanskje vil jeg ha forventningen i kroppen enda litt lenger, og kjenne på gleden over alt vi venter på.

Det blir litt som ved juletider, når jeg vil ha mest mulig klart for å kunne nyte selve julehøytiden mest mulig. Er jeg klar for å nyte sommeren?

Det er noe eget ved årstidsskifter, men jammen har sommeren mye bra med også!

Få et gjensyn med sommeren i fjor HER

Tanker den siste vårlørdagen

Det er sånne tanker som slår inn over meg i dag, den siste vårlørdagen. Nyter jeg det tilstrekkelig? Lever jeg nok?

Antakelig. Ellers hadde jeg vel ikke blitt grepet av det i samme grad. Ikke kjent på frykten for savnet, for jeg vet jo i det minste at det er noe å savne.

Lengsel kan være vakkert, det. Og selv om en siste vårlørdagen er i ferd med å renne ut av tiden, så vil også dagene som følger på ha alt godt i seg. Lys, liv, latter, …

I alle fall er det hva jeg håper på. Håpet er også vakkert, og jeg håper at jeg vil få kjenne på denne følelsen igjen. Kanskje allerede om tre måneder, for jeg vet så godt at hver årstid har sin sjarm. Nå kommer snart sommeren med sin.

Når skal du suge på sommerens karamell?

Les innlegget HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics