Hvor ble sommeren av?
Hvor ble sommeren av? Vi kom i gang med hverdagene, og plutselig var sommeren bare et vagt minne om noe som hendte for lenge siden.
Hei, hverdag
Vi er i gang med den andre uka med hverdagen etter sommerferien her på Fjellborg. Denne uka er hverdagen liksom i gang på ordentlig også. Ikke bare har leksene gjort sitt inntog igjen etter en pen start forrige uke; denne uka begynner også fritidsaktivitetene etter sommeren.
Her i huset har vi klart det nesten umulige når det kommer til fritidsaktiviteter. Vi har tre barn, og alle tre går de på én og samme aktivitet – til samme tid! Hver tirsdag er det speider, og siden husbonden er speiderleder er det han som tar dem med. Samtidig er jeg, annen hver tirsdag, på korøvelse. Innimellom dukker det selvsagt opp litt ekstra, slik som speiderturer eller konserter, men i selve hverdagen er vi ikke så bundet av og til fritidsaktivitetene.
I sommer var ungene på speiderleir, og det gjorde dem godt på alle sett og vis.
Les mer HER
I dag er vi, med andre ord, i gang for fullt. Likevel har jeg tatt meg noen minutter i løpet av dagen til å lure på hvor i alle dager det ble av sommeren. Den er da ikke så langt unna? Og kalenderen viser da vitterlig august fortsatt!
Hvor ble sommeren av?
Jeg er ikke av dem som drar fram julepynten i november eller setter primulaene i vinduskarmen fjerde juledag og venter på våren. Sånn sett er jeg en tålmodig sjel. Likevel har jeg det ofte med å planlegge for det som ligger foran. Én side av saken er energiøkonomisering, en annen er at det liksom på sett og vis må til for å få hverdagen som sjølberger til å gå rundt.
Energiøkonomisering er faktisk helt avgjørende for at jeg skal komme gjennom dagene.
Les mer HER
Har jeg ikke tanke for det som ligger foran, havner jeg fort bakpå. Det gjelder for kjøkkenhagen så vel som bigården eller potetjordet. Jeg må ha en plan og en tanke bak.
Denne planleggingen gjør seg gjerne gjeldene særlig på denne tiden av året. I det hverdagen er i gang og alt må under kontroll igjen. Da er det fort gjort å havne i den fella at høsten kommer litt før man har tenkt det, så i år var jeg ekstra bevisst på å skulle holde på sommerfølelsen, men hvor ble sommeren av? Så sent som i går morges var det storm i kasta, og ungene har oftere regnjakke på når de går til bussen om morra’n nå, enn t-skjorte.
Er det høst?
Ikke for det, nå kommer jo faktisk september snikende allerede til helga. September er høst. Men det er da jeg kjenner at jeg kommer i en liten skvis her, for samtidig som jeg sitter her og gjerne skulle hatt enda noen fine sommeropplevelser, og lurer på hvor sommeren ble av, så elsker jeg jo høsten! Faktisk er det min favorittårstid, og jeg vil ikke gå glipp av et sekund.
Det tvinger meg jo til å ta et valg. Skal jeg gå for sommeren enda en tid? Eller skal jeg innse realitetene og finne fram stearinlys og kakaokjelen først som sist?
Jeg forsøker så godt jeg kan å være tro mot hver årstid og å omfavne dem for hva de er. Det er likevel vanskelig med overgangene, syns jeg. Særlig denne fra sommer til høst, for kontrastene er så voldsomme. Det er shorts på dagtid og fyr i ovnen på kveldstid. Ja, for til syvende og sist så er det jo egentlig været som avgjør. Høsten alene gir liksom ikke et automatisk skifte i klesskapet over natta, for eksempel.
Skjønt, nå som jeg sitter her og lurer på hvor sommeren ble av, så har også tanken om hvorvidt barnas ulltøy passer så vidt sneket seg inn i tankebanen også.
Ja, hvor ble sommeren av?
Kanskje er det i det store og det hele ikke nødvendig å tenke så mye over det heller. Dette med hvor sommeren ble av og når høsten begynner. Overgangen er glidende, og plutselig har vi lagt sommeren bak oss og er i høsten uten at vi egentlig kan si når det hendte. Og – enda så langt inne det sitter å si det mens det enda er august – jeg føler at vi nærmer oss.
Sommeren, med alt vi legger i den, føles langt unna. Det var som om hverdagen tok altfor stor plass denne gangen, til at det var plass til begge deler selv om intensjonen var der. Kan hende er det ikke bare hverdagen som skal ta ansvaret heller. Været, som nevnt, setter også stemningen. Det frister ikke å tenne grillen og spise spareribs og potetsalat samtidig som salaten blåser av tallerkenen. Regnet som pisker mot ruta innbyr ikke til en tur på elva.
Men, det er greit. Vi har hatt vår sommer. Skapt de minnene vi skulle gjennom en lang sommer, slik at vi har noe å se tilbake på og finne styrke i når høstmørket snart er over oss. Det er jo dessuten noen dager igjen, og de skal vi nyte. Med døra oppe når det går, is til dessert, markblomster på kjøkkenbordet og shorts. Den pakker vi ikke bort før vi er helt nødt, noen av oss. For én ting er sikkert, uansett sommer, høst, vinter eller vår: I hverdagen er det plass til mange små gleder. Vi må bare gjøre plass til dem og ta oss tid, og det gjør vi. Gjør du?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
One Comment
Pingback: