Hverdagsbetraktninger

En dag i mai

Dette er en liten beretning om en dag i mai. En helt vanlig dag som likevel har hatt det lille ekstra ved seg. Du vet, det som gjør en hverdag til litt mer enn bare seg selv.

Litt mer min

I dag: En dag i mai som er bittelitt mer min enn alle de andre dagene. Jeg har dåpsdag i dag, og det er rart å tenke på at det en vakker vårdag, på akkurat denne dagen, for 36 år siden var samlet folk i stua her på Fjellborg for å feire meg.

Det var helt sikkert livlig rundt kaffebordet. Bildene viser nydelige kaker, og et selskapsbord som bare bestemor kunne lage maken til.

Nå er nær halvparten av dem vekk. Det er også litt rart å tenke på. Jeg har bilder av oldemødrene mine som smiler så stolt der de sitter med lille meg i mellom seg. Nå er det minner som ingen lenger har. De er borte, og jeg var jo så liten at jeg vanskelig kan ha minner fra denne dagen. En dag i mai.

Kakebordet I mitt eget dåpsselskap husker jeg ikke, men i fjor sommer fikk jeg sitte ved ett jeg absolutt husker!

Du kan lese om det HER

En dag i mai

I dag har det vært stille her. Det har kun vært lyden av hverdag. Hønene som kakler ivrig når jeg går forbi hønsegården. Vannet som spruter ut av hageslangen på sin ferd mot tørr jord og ferske spirer. Biene i epleblomstene. Helt vanlige lyder en dag i mai.

Det er lite som har minnet om fest her i dag. Jeg brukte formiddagen til å plukke granskudd og å trekke dem i vann. Å koke sirup må vente til i morgen, for jeg hadde aldri tid til å koke den i ett strekk i dag.

En dag i mai: Husmora på Fjellborg plukker granskudd

Det siste av 17.mai-klær og -effekter er ryddet bort, og en diger haug med klær er brettet og lagt på plass. Det har vært et styremøte i småbrukarlaget og middagslaging. Intet utenom det vanlige, en dag i mai.

Hverdag med høy verdi

Selv om dagen er bittelitt mer min en alle andre dager, så er det også godt med en helt vanlig dag. Kanskje skulle jeg nyttet anledningen og laget fest på en hverdag, men så var det så mange festlige dager forrige uke.

Det er ikke alltid nødvendig å gjøre store nummer ut av det for at det skal være fint heller. Bare det å tenke på hvilken dag det er i dag, og hvilken betydning det faktisk har å være døpt, har gjort den litt ekstra fin.

Det er feiret opptil flere dåp på Fjellborg, i flere generasjoner.

HER mimrer jeg tilbake til veslebondens dåpsdag

Dessuten er jeg glad i hverdager. Nå som det er under en måned igjen til sommerferien starter for ungene, så nyter jeg dem nok litt ekstra også. En dag i mai har sånn sett høy verdi, for de bærer siste rest av regler før alle unntakene setter inn.

En dag i mai i all sin enkelhet

Ikke for det; jeg unnet meg selv en is da jeg var i butikken før jeg hentet veslebror i barnehagen i dag. Såpass fikk det være, tenkte jeg, på en dag i mai som er bittelitt min.

Så er jeg fornøyd med denne dagen også. Vi har fått spise oss mette. Alle er friske. Ungene har hver i sær lagt seg med et smil om munnen fordi de har fått leke med venner og ha det bra i dag. Sånt er ikke å ta for gitt, enten det er en dag i mai eller en hvilken som helst annen dag.

Kveldene har alltid noe eget ved seg, syns jeg.

Les Kveldsro på Fjellborg HER

Snart skal jeg legge meg også. Jeg bare skal nyte enda litt til av dagen, med en kaffekopp og Tove går i dekning. Jeg simpelthen elsker Evi Bøgenæs sine bøker om Tove og andre verdenskrig.

Toves hemmelighet v Evi Bøgenæs
Siste setning i kapittel ni nærer mye sannhet i seg.

Ja, så det var en dag i mai, det. Bittelitt min, og ellers veldig fin i all sin enkelhet.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics