Så vakkert at jeg nesten mister pusten
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten! Hvordan kommer vi oss gjennom alle de andre årstidene uten den skjønnheten høsten har med? Jeg vil fange høsten!
Å dø med skjønnhet
Vinterbarn til tross, så er det høsten jeg liker best. Jeg trodde september var favoritten, men de fargene oktober har med kan ingenting måle seg med.
Jeg ser ut over elva. Den ligger blikkstille, og ospene der på den andre siden står og speiler seg i all sin skrud. Det gir dobbelt opp med både gult, oransje og rødt.
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten!
Tenk å dø med en slik skjønnhet, glød og varme? Gå i dvale. Det vemodige ved høsten er ikke sommeren som er forbi, men det tempoet den farer forbi med.
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten, og jeg skulle ønske jeg kunne fryse bildet. Det som er utenfor vinduet, og som er malt i sterke, varme, vakre farger.
Jeg føler meg liksom omfavnet. Som om noen har lagt et par gode, sterke armer rundt meg. Akkurat slik føles det med fargene om høsten også. De gjør det så lunt og varmt, enda været slettes ikke får kvikksølvet til å stige til værs.
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten når jeg ser rundt meg. Ser hvordan naturen liksom står i høyspenn. Gir sitt alt for å avslutte med stil.
Snart er det over
Snart er det vinter. Da er det ikke mer løv. Ikke mer sopp. Ikke mer varme. Da er det ikke mer farge.
Hadde jeg satt like stor pris på de vakre høstfargene om jeg ikke visste hva som følger? Vinteren er også vakkert, men det er høsten som er forgjengelig.
Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten, og om jeg skulle miste den … Innen jeg får den tilbake, så er det over. Da har løvet falt. Fargene forsvunnet. Gnisten. Dernest går vi inn i dvalemodus hele hurven, og bare venter på spor av farge igjen.
Men, for nå vil jeg nyte. For det er så vakkert at jeg nesten mister pusten.
Det er ikke første gang jeg priser høsten, men favorittene er skiftende.
Se bare HER
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
5 Comments
Fotavtrykket
Ja, høsten kan virkelig ta pusten fra oss. Tenk så magisk naturen er, på så mange vis! 😀
Jeg har i det siste lest flere gamle (og nye) innlegg hos deg. Du skriver godt og du inspirerer stadig mer. Jeg lurer på om det er lov til å komme med et ønske? Jeg vet ikke om du har laget innlegg om dette før (finner det i alle fall ikke), men kanskje du kunne skrevet noe om hvilke varer du har sluttet å kjøpe? Eller (og?) hvilke varer du MÅ handler som dere ikke greier dere uten..?
Husmora
Tusen takk, det var hyggelig å høre Jeg kan ikke huske å ha skrevet et innlegg om det før, men det var jo en veldig god idé! Tusen takk for innspill (tar gjerne i mot flere ). Jeg skal ha det framme i panna, så jeg blir det litt bevisst selv det du spør etter, og så kommer det noen ord på det snart
Husmora
Tusen takk, det var hyggelig å høre Jeg kan ikke huske å ha skrevet et innlegg om det før, men det var jo en veldig god idé! Tusen takk for innspill (tar gjerne i mot flere ). Jeg skal ha det framme i panna, så jeg blir det litt bevisst selv det du spør etter, og så kommer det noen ord på det snart v
Pingback:
Pingback: