Mange dager på én gang

«I dag er det mange dager på én gang», sa jeg. Veslebror slo øya opp, og vi tok en opptelling. Ikke minst tok vi en ekstra titt på været i dag, for det skal visstnok spå vinteren.

Mange dager på én gang

Veslebror er svært opptatt av årstider om dagen. Ikke så rart, kanskje. Vi kan jo gå i t-skjorte den ene timen og med lue eller pannebånd den neste. Én morgen skinner sola. Den neste pøser det ned før vi en tredje dag plutselig våkner til rimfrost.

«Er det snart vinter?» spurte han i går da vi satt og spiste frokost. Jeg tenkte meg om et lite øyeblikk, før jeg, fornøyd med faktisk å huske det i farta, kunne svare: «I morra!» Veslebror gjorde store øyne. «I morra?» Dét trodde han ikke noe på.

Første vinterdag markerer et taktskifte.
Les mer HER

Men, jo, i dag er det første vinterdag. Faktisk er det mange dager på én gang, er veslebror og jeg enig om. Ja, for det er mandag, også er det dagen for kirkerotteklubb, og den har veslebror gledet seg veldig til. Også er det første vinterdag, da.

Første vinterdag

Første vinterdag har jo ikke lenger helt den betydningen den én gang hadde. I gamledager var første vinterdag flyttedagen for tjenestefolk på landet. Da skal dessuten «alt være i hus som føder mann og mus». Det er vel noe de færreste tenker på i våre dager, hvor det meste av føden for folk flest er å finne på Rema. Hvordan det kom seg dit er jo ikke noe som forekommer oss.

Jeg måtte ta en runde her på Fjellborg. Er alt i hus? Nesten. Jeg tok inn gresskarene i dag, og dermed var alt i hus unntatt kålen. Den skal få stå fram til det blir såpass med nattefrost at den har det bedre lagret inne.

Ellers gjenstår bare opprydningen. Jeg ligger nok litt bakpå sammenliknet med tidligere år, men det går framover, jamt og trutt. Denne uka har jeg ingen verdens ting satt opp i kalenderen, og jeg har satt av uka i sin helhet til å komme i mål med alt arbeidet utendørs. Heldigvis for meg er det meldt pent vær også.

En god vinter, enda en gang?

Helt hvordan jeg skal tolke været i dag, første vinterdag, er jeg litt i tvil om. Fra gammelt av heter det seg jo at været i dag spår vinteren. Her på Fjellborg stod vi opp til tre plussgrader og en himmel som liksom ikke riktig fikk bestemt seg for hva den ville i dag. Den var i all hovedsak grå, men hadde samtidig et vakkert gulskjær av sola som lå og trykket i bakgrunnen. Det hele sløret i en lett, lett høstdis. Hvordan blir vinteren da?

Skal vi dømme på rognebærene kan det ligge an til å bli en snørik vinter, nok en gang. Da rognetrærne bar tungt i fjor var det nemlig første gang på en god stund, og vinteren ble sjelden snørik her i Østfold. I år bærer rogna, om mulig, enda tyngre.

Vinteren kommer, og ofte brått på.
HER er ti ting du bør gjøre nå

Jeg tillater meg selv å leve i håpet til det motsatte er bevist. Jeg er nemlig veldig glad i vinteren, og syns at masse snø er topp. Da kan vi både stå på ski, ake og bygge snøhuler ute. Det er hundre ganger bedre enn slaps og nullføre som gir niks til ingenting å gjøre utendørs. Bedre for naturen er det også, siden snøen gir et naturlig lag av isolasjon til alt som skal spire og gro til våren.

Én av mange dager

Vi får uansett ta det vi får. Jeg skal i alle fall nytte det som er meldt av oppholdsvær denne uka. Selv om vinterdagen ikke lenger er så viktig som den gang da, syns jeg uansett det er en slags merkedag. Vi er i ett skifte nå, og det gjelder å bli ferdig med det som skal gjøres av utearbeid. Det er ikke så veldig lenge til det er hyggelig arbeid, enten man ser det slik eller sånn. Når kulda setter inn er det bedre å arbeide innomhus.

Og, mens jeg går der og pusler og rusler med alt som skal på plass før vinterens komme, går jeg og dagdrømmer om neste år. Hva skal plantes i drivhuset neste år? Vil tråtraktoren tråkkes på også neste år, eller har ungene blitt for store på både den ene og den andre måten? Hvordan ser hverdagen vår ut når utemøblementet skal settes fram igjen utpå forsommeren? Har livet fart pent og rolig med oss gjennom vinteren, eller vil vi ha fått oss en trøkk som gjør at verdens sees med et annet syn innen vi kommer så langt som til museører på bjerka og liljekonvall?

Vinterdagen er bare én av mange dager, og vi vet så lite om alle de dagene som fortsatt venter. I høsten ligger både døden og håpet så vel som grunnlaget for nytt liv. Selv om vinteren ligger i mellom, så er våren og høsten gjensidig forutsatt. Og sola, som er den samme uansett? Den brøt ordentlig gjennom i løpet av formiddagen. Den ble ikke værende hele dagen, men lenge nok til å glede seg over den, og en dag med om så bare én glede er en god dag.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg