Hønsehold – hvorfor det?
Hønsehold er sjølberging
Sett fra et sjølbergingsperspektiv, er hønsehold et fornuftig bidrag. For at hønene skal være sikret et variert og riktig sammensatt kosthold – også med tanke på eggleggingen – er det ikke så enkelt å komme utenom kraftfôr. Likevel kan det sies å være relativt lave kostnader med hønsehold når du først er i gang. Og du kan være sjølforsynt på dem: Ikke bare gir høna deg egg og kjøtt, men den kan også gi deg flere høner!
1. Ferske egg
Egg er kanskje først og fremst grunnen til at man velger å anskaffe høner. Sett fra et sjølbergingsperspektiv er det selvsagt heller ikke dum for egg er en viktig ingrediens i matlagingen, selv om vi kanskje ikke tenker så mye på det. Ikke bare hører de hjemme i vaffelrøra, men de er også viktige som hevemiddel i bursdagskaken, eller som bindemiddel i kjøttkakefarsen. Eggene gir en fin stekeskorpe på boller og rundstykker, og er uunnværlig som base i majones og dressinger. Om ikke du lager all mat fra bunnen selv, så ta bare en rask titt på innholdsfortegnelsen til maten du kjøper i butikken. Det er egg i overraskende mye!
Med hønsehold vil du alltid, litt avhengig av rase, ha ferske egg til bakst og matlaging. Dersom du gir hønene litt grønt til variasjon fra det nødvendige kraftfôret, vil du også snart få se så gule eggeplommer som du aldri vil få i kjøpeegg. Fornøyde høner gir gode egg!
Alle høner legger selvsagt egg, men hyppigheten varierer fra rase til rase. Ikke minst størrelsen på egget. I Norge er det hovedsakelig lohman som benyttes i eggproduksjon. De er avlet først og fremst for å legge mange egg, og har du lohman-høner, kan du forvente deg et egg om dagen per høne. Da får du egg på samme størrelse som de du kjøper i butikken. De har en gjennomsnittsvekt på 63 gram, men kan variere med flere gram både opp og ned. Nettopp derfor kan det også være lurt å beregne egg ut fra vekt, og ikke bare antall, når du bruker egg fra egne høner i matlagingen, og da spesielt i bakst.
2. Kjøtt
Ingen høner verper evig, og en vakker dag går det tomt for egg. Eller i alle fall så kommer eggene så sjelden at det kanskje er på tide å tenke på alternative bruksområder for høna. I produksjonen har det blitt en «økonomisk» uting at hønene gasses og kasseres som biologisk avfall når eggene ikke lenger kommer hyppig nok. Det er bare tull! Hønsekjøtt er kjempegodt kjøtt, og det er ingen grunn til at høna ikke skal kunne gjøre nytte for seg også når den er ferdig som eggprodusent i husholdningen.
For mange regnes hønsekjøtt som smaken av en av barndommens mange minner, og jeg husker selv den gangen vi skulle ha familiemiddag. Jeg lurte veldig på hva vi skulle få servert, og klokere ble jeg ikke da bestemor fortalte at maten hadde seks ben. Her på Fjellborg hadde vi jo sau, så jeg var jo vant til at den hadde fire og het noe sånt som Torill eller Marta. Jeg glemte jo rent at vi også hadde høner, og når hele familien var samlet, trengte vi tre stykk.
Hønsekjøtt er forholdsvis magert, men har likevel noe fett, og det er i fettet den gode smaken sitter. Hønsekjøtt kan tilberedes på mange måter, men det anbefales først og fremst at det kokes. Litt avhengig av hønas rase og alder, kan det være forholdsvis seigt om det stekes. Kokt hønsekjøtt, derimot, er smakfullt og så mørt at det nesten smelter på tunga. Ønsker du høner først og fremst for kjøttets skyld, kan du velge litt tyngre raser, slik som for eksempel orpington eller brahma, men alle høner kan spises og alle høner smaker godt. Det samme gjelder forøvrig også haner.
3. Sjølberging
Høner kan ha forholdsvis lang levetid, avhengig av rase og miljø. Likevel, i et sjølbergingshushold, har de begrenset levetid. Å fôre på dyr som ikke gir noe igjen, lar seg ikke forsvare annet enn av barmhjertige grunner. Gir ikke høna egg tilbake for fôret hun får, er hun bare en utgiftspost, litt brutalt sagt. Derfor trenger du med jevne mellomrom nye høner. Da er det fint at du kan sørge for å fornye flokken selv. Alt du trenger, er en hane i flokken. Dog med visse forbehold. (Og dersom du ikke skal ha kyllinger, må du ikke ha hane. Hønene klarer seg fint uten.)
Unngå hagemikser
Tenk deg om en ekstra gang før du blander raser. I dyrenes verden har hver rase sine egenskaper. Disse vanner vi ut og langt på vei ødelegger ved å skape for mange hagemikser. Hanen bryr seg lite om han tar for seg av den ene eller andre rasen, men for deg kan det ha stor betydning. Størrelse, egglegging, lynne, rugeevne; det er mye som virker inn på hønseholdet ditt. Jo renere rase, jo lettere styrer du disse faktorene.
Her på Fjellborg, for eksempel, har vi Brahma. Det er en stor hønserase, og følgelig kan den gå fritt rundt på tunet her, forholdsvis trygg for hønsehøken. Når vi har frittgående høns er det også en fordel å ha rolige høns. Vi vil også gå fritt på tunet her. Brahma er rolige, og derfor ønsker vi nettopp den rasen. Størrelse og lynne; det er viktig for oss når vi velger rase. Uten å oppfylle de to kravene vi stiller til frittgående høns, kan vi ikke ha dem. Jo mer renrasede, jo sikrere er vi på å få det vi vil ha!
Fra egg til kylling
Men, tilbake til formeringen. For, ikke alle høner er like flinke til å ruge fram kyllinger på egen hånd. Lohman, for eksempel, ligger sjelden klukk, ettersom de er avlet fram for å legge egg. Tyngre raser, slik som brahma, er så store og tunge at de risikerer å knuse eggene sine. Her på Fjellborg har vi tidligere hatt en flokk med dvergsilke, og de ruger så fort de ser egg, enten det er sine egne eller fra en annen høne. I tillegg er de gode mødre.
Alternativt kan man investere i en rugemaskin. De kommer i alle varianter og prisklasser. Jeg anbefaler at du tenker nøye gjennom hønseholdet ditt, og kartlegger behovene dine, før du går til anskaffelse av en maskin. Gå ikke nødvendigvis for den første og den beste, men kjøp en rugemaskin som kan dekke dine behov.
Husk bare å bytte hanen med jevne mellomrom dersom du fornyer flokken din selv. Høner har ikke samme forhold til slektsbånd som oss mennesker. Ved å bytte hane, får du nytt blod i flokken og sikrer deg mot innavl. Det kan gå fint i et par ledd, men innavl gir ofte flere skavanker, sykdom og svakere dyr.
4. Økonomi
Å sette en prislapp på alt man gjør i en husholdning er vanskelig. I et sjølbergingshushold er det nesten umulig. Noen ganger er det enklere å måle økonomi etter sparte utgifter framfor faktiske utgifter. Å gjøre ting sjøl tar tid. Skal du sette en rettferdig pris på tomatene dine, basert på antall timer du har lagt ned i å dyrke dem, er det heller tvilsomt om du kan konkurrere med butikken.
Hønsehold kan du likevel tjene litt penger på. I hvertfall på sikt. Med en økonomiutdannelse, er det fristende å snakke om investeringer og avskrivinger av utstyr som varmelamper og fôrautomater, også videre, men vi gjør det enkelt: Har du et overskudd av egg, kan du selge dem! Egg kjøpt uten mellomledd er populært som aldri før, og priser fra 2-5 kroner egget er vanlig. Her på Fjellborg baserer vi en del av hønseholdet vårt på eggsalg, og i perioder er det så stor etterspørsel at vi har lange ventelister.
Alternativ inntektskilde
Du kan også selge kyllinger. Bare bær nøye på hvem du selger til, og at de er egnet til å ivareta dyrene på riktig måte! Særlig etter rene raser er det stor etterspørsel, og priser mellom 50 og 100 kroner per kylling er ikke uvanlig. Det høres kanskje ille ut å skulle gjøre dyrene sine til en handelsvare, men det er med på å dekke utgiftene ved dyreholdet. Et ekstra kull med kyllinger i året, kan fort betale for noen måneder med fôr til hønene dine.
Du behøver ikke ha som mål at hønseholdet skal gjøre deg rik. Men, i et sjølbergingsperspektiv, så kanskje du kan ha som målsetting at det skal gå i null? At du skal klare å tjene det som skal til for å dekke utgiftene. Det er ikke gjort over natten, men det lar seg gjøre.
5. Du reduserer matavfallet
Å ha høner gjør ikke at du aldri lenger har tørre brødskalker og dvask salat. Men, du kan dra nytte av matavfallet ditt på en måte som tjener både deg og miljøet på en positiv måte. Fortsatt bør det være et mål å utnytte ressursene, og herunder mat, best mulig, men lite gjør hønene mer glad enn litt salatrester! Når hønene her på Fjellborg hører at det går i utgangsdøra, kommer de tuppende ut i utegarden sin i høy fart, alle sammen. Det kan jo være at husmora har noen brødsmuler etter frokosten.
På Fjellborg kaster vi ikke mat. Det hender imidlertid at vi gjør om noe av den til egg og bacon. Har salaten fra gårsdagens middag blitt litt slapp, gis den til hønene. Det lasset med mais som ofte ligger under treåringens plass ved spisebordet, gleder hønene som om det var den fineste bløtkake. Søplabilen får ingenting, men vi får flotte egg med den guleste plomme du kan tenke deg!
Hønsehold – noe for deg?
Hønsehold har, som du ser, mange fordeler. Det er imidlertid én grunn som overgår dem alle, og det er hyggen! Høner er – stort sett – trivelige dyr, og det er få ting i hverdagen som gir meg mer ro enn å sette meg ned med en kaffitår og se på hønene tuppe i vei. Her på landet hører de dessuten liksom til. Det er ikke bare baktanker med et hønsehold, for litt kos skal det også være. Jeg vil imidlertid råde deg til å tenke deg grundig om før du skaffer deg høner. Hønsehold er nemlig ikke bare idyll. Men, har du alt på plass og er klar for ansvaret som følger med, så er det bare å kjøre på.
Lykke til med ditt hønsehold!
One Comment
Pingback: