Stikkelsbærsyltetøy med og uten julesmak

Go’kveld i stua! Eller på verandaen? Her har vi nærmest rent bort i dag, og det er ikke fritt for at det har blitt litt munnhuggeri i solens hete i dag. Det er ingen av oss som takler denne sommervarmen spesielt bra, i alle fall ikke når gradestokken viser godt over tredve allerede før åtte om morra’n. Men, nå har kveldens siste stråler forlatt Fjellborg. Temperaturene er levelige igjen, og vi er perlevenner som aldri før, alle sammen.

Med alt som modnes og plukkes og bearbeides av bær om dagen, er det såvidt jeg har tid til å knotte sammen blogginnleggene om dagen, men tiden tar jeg til det likevel. Det er jo så hyggelig og titte innom her, «snakke» litt med dere, og pludre litt om dagens gjøremål. Nå har turen omsider kommet til dette stikkelsbærsyltetøyet jeg har skrytt sånn av de siste dagene, og det tydeligvis med god grunn. Det første glasset er allerede så godt som tomt, og husbonden var svært så fornøyd med konas innsats på kjøkkenet i går. Og slik ble det til:

Stikkelsbærsyltetøy 

2 kg stikkelsbær, renset for hams og stilk
1 dl vann
1 kg sukker
ca 1 pose syltepulver

Ha bær og vann i en kjele og kok opp.
La det stå å putre på komfyren i 15-20 minutter til bærene har sprukket opp og mykner.

Tilsett sukker og syltepulver som er blandet sammen etter anvisning på syltepulverposen.
Rør om, og gi syltetøyet et oppkok slik at sukkeret smelter.

Dersom stikkelsbærene er godt modne, kan det være at syltetøyet blir veldig tynt.
Du kan da enten la det koke inn, eller det enkleste: Tilsette mer syltepulver.
Prøv deg frem og se hvor mye du eventuelt trenger. Syltepulveret gjør nemlig at syltetøyet tykner.
Husk også på at syltetøyet stivner ytterligere når det avkjøles.

Ha syltetøyet over på rene, steriliserte glass, sett på lokk og la dem avkjøle med bunnen opp.
Spis opp, eller spar det til mørke høstkvelder og kalde vintermorgener.

Siden jeg hadde så mye bær at det måtte kokes syltetøy i to omganger, forsøkte jeg meg også med en egenkomponert variant. Etter å ha hatt i de ekstra ingrediensene, skal jeg innrømme at jeg selv var mer enn skeptisk til om dette var en god idé, men husbonden, som var smaksprøvekanin, ga tommel opp og karakteren «perfekt» på ferdig produkt, so let’s go:

Stikkelsbærsyltetøy med rosiner og kanel

2 kg stikkelsbær, renset for hams og stilk
1 dl vann
1 kg sukker
ca 1 pose syltepulver
100 gram rosiner
2 ts kanel

Ha bær og vann i en kjele og kok opp.
La det stå å putre på komfyren i 15-20 minutter til bærene har sprukket opp og mykner.

Tilsett sukker og syltepulver som er blandet sammen etter anvisning på syltepulverposen.
Rør om, og gi syltetøyet et oppkok slik at sukkeret smelter.

Dersom stikkelsbærene er godt modne, kan det være at syltetøyet blir veldig tynt.
Du kan da enten la det koke inn, eller det enkleste: Tilsette mer syltepulver.
Prøv deg frem og se hvor mye du eventuelt trenger. Syltepulveret gjør nemlig at syltetøyet tykner.
Husk også på at syltetøyet stivner ytterligere når det avkjøles.

Tilsett rosiner og kanel, og rør godt om.

Ha syltetøyet over på rene, steriliserte glass. Pass på å røre litt i syltetøyet underveis, og grav dypt i kjelen når du heller over på glassene, slik at du får med rosiner i alle glassene. De har lett for å synke til bunns, og dersom du ikke passer godt nok på, blir det stusselig med rosiner i første glass, og innmari mye i det siste. Sett på lokk og la dem avkjøle med bunnen opp.

Også dette kan du jo gjerne mumse i deg med det samme, men jeg tror ikke du vil angre om du sparer det til julefrokosten. Med én gang jeg hadde tilsatt kanel i syltetøyet, ble jeg nemlig hensatt til granbar og juleevangeliet nesten med det samme, med den duften som spredte seg i rommet. Mon tro hvordan det smaker på ei skive julekake?

Vel, det får vi finne ut i desember. Her er nok annet å ta seg til for øyeblikket, om ikke vi skal bake julekaker i tillegg. Først og fremst skal vi samle krefter til morgendagens innsats, og de kreftene har jeg tenkt til å hente fra iskrem (ho-ho). Ha en fin fredagskveld, godtfolk! Vi blogges i morra.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?