Krisekringle fra krigen

Kan man unngå fett, men samtidig kose seg når man har gallesten? Ja, det kan man! Krisekringle fra krigen gjør det mulig.

Når du ikke skal ha fett i kosten

Jeg har, som kjent, pådratt meg en pen haug med sten i galleblæra. En av dem ligger og sperrer hele systemet og jeg kan i praksis spise ingenting som inneholder fett før jeg går rett i bakken. Grensa per måltid ligger i øyeblikket på ganske nøyaktig 1 gram fett totalt per måltid før det går galt. Det sier seg selv at blir vanskelig.

Hva gjør man da? Når sulten gnager, kiloene raser og bursdagsselskapene står i kø? Jo, da blir man kreativ! Det har heldigvis noen vært før meg, så det var på ingen måte nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Jeg måtte bare lete på riktig sted. Ja, eller i riktig tid, rettere sagt. Jeg gikk til min kjære, gamle kokebok fra 1944: Vi som koker elektrisk av Gerd Wiborg Thune.

Under krigen var det store mangler på det meste, og fett var intet unntak. Det var selvsagt fryktelig for dem som måtte hangle seg gjennom fem lange krigsår på magert kosthold uten tilstrekkelig med selv de viktigste av byggestenene for en sunn kropp, men for meg var det gull akkurat nå. For du ser, i den gamle kokeboka fra krigens nest siste år er det en rekke kriseoppskrifter. Altså oppskrifter som er laget for en tid hvor råvaremangelen var reell, men behovet for noe godt kanskje var større enn noen gang.

Nå stod det ikke på råvaremangelen her på Fjellborg i helga, men behovet for noe godt? Det både var og er absolutt til stede. Å feire to bursdagsselskapet uten annet enn knekkebrød å kose seg med? Sånt kan ta knekken på noen hver på ufrivillig diett.

Altså, bare det kakebordet jeg gikk glipp av! Er det rart man trenger erstatningsvarer?

Se bare HER

Krisekringle til unnsetning

«Kan du ikke bake krisebløtkake, da?» Det var husbonden som satte meg på tanken lørdag kveld. Da hadde jeg allerede overlevd ett femårskalas uten kake på asjetten, men tanken på ett til gjorde meg litt motløs. «Krisebløtkake, ja! Men jeg mangler jo ingredienser til jøssingkrem.» Jeg tenkte meg om i nøyaktig to og et halvt sekund. «Men det er jo flere kriseoppskrifter i den boka,» kom jeg på, og siktet selvsagt til Vi som koker elektrisk.

Har du smakt krisebløtkake med jøssingkrem? Det er faktisk veldig godt!

Oppskrift finner du HER

Jeg var nesten på gråten da jeg så en oppskrift på krisekringle lyse mot meg på den første siden jeg slo opp. 1 ss margarin var alt den inneholdt av fett. Det var altfor mye for stenhaugen min, men ikke så mye at jeg ikke kunne ta sjansen på å sløyfe det. For alt jeg visste kunne jo den lille margarinklumpen ha blitt sløyfet av flere som ikke hadde sånne luksusvarer for hånden. Det kunne jo være at det hadde blitt kringle på dem likevel?

Og nå, i 2024, ja, så ble det sannelig kringle på meg også! God ble den også, så jeg deler oppskriften her. Kanskje er det flere som trenger noe godt helt uten fett? Oppskriften er altså hentet fra ovennevnte bok, utgitt i 1944.

Krisekringle

Du trenger

150 g. bakemel
4 s.s. farin
4 t.s. bakepulver
2 t.s. kardemommeerstatning
1 s.s. margarin
200 g. kokte, malte poteter
Tørrede blåbær, stikkelbær eller rabarbra

Slik lager du krisekringle

Ta alt det tørre i bollen. Gni margarinen ut i melet. Kna i potetene. Lag kringle. Fyll med tørrede bær. Stek den som en-to-tre-kringle. Glaser den med melis og vann før bruk.

Og en-to-tre-kringle stekes slik:

«… og plaser platen på bunnen (rist underst) eller på nederste ribbe i ovn som er forvarmet ca. 20 min. La kringlen stå med over- og undervarme på full (3) til den er nesten brun nok (ca. 25 min). Slå på 0, og la den stå 5-10 min. med eftervarmen.»

Jeg har erfart, med min ovn, at 15 minutter på over- og undervarme, 220° C er tilstrekkelig for å gjennomsteke kringla og få den «brun nok». Siden har jeg latt den stå på den nevnte ettervarmen i 5-10 minutter før jeg har tatt den ut og avkjølt på rist som vanlig. Og: Jo varmere poteter, jo enklere er de å kna inn i melet.

Krisekringle er en ny favoritt

Jeg flottet meg litt og brukte ekte kardemomme da jeg lagde krisekringle. Jeg har, uten hell, forsøkt å finne ut hva som utgjorde kardemommeerstatning. Da fikk det bli råflott krisekringle i stedet. Også brukte jeg rosiner fordi jeg er mer glad i det enn tørket frukt og bær. Dessuten: Tørket frukt og bær var i mange tilfeller bare en erstatning for rosiner, som også var mangelvare under krigen.

Hele familien var nysgjerrig da kringla var ferdigstekt og smaksprøver skulle deles ut. Vi kan jo si det slik: Innen selskapet var over og dagen var omme var det ikke en smule igjen. Ny krisekringle – med dobbel deig – ble bakt allerede to dager etterpå. Flere spørsmål på det? Og nei, jeg spiste ikke alt alene selv om det er jeg som sliter med gallesten.

Skjønt, hverdagen med gallesten har blitt langt enklere å forholde seg til etter at jeg oppdaget kriseoppskriftene fra krigens dager. Det er ikke lenger bare knekkebrød, ovnsbakte poteter og Gomp til lørdagsgodt som funker. Det gir meg ikke på ingen måte mer energi når jeg mangler viktige næringsstoffer i den daglige kosten, men det hjelper i det minste litt på psyken det å kunne spise litt mer variert mens jeg venter på vanlige (mål)tider.

I dag ble jeg omsider operert for gal(le)skapen, men krisekringla? Den blir værende i kjøkkenrepertoaret! Prøv den, så skjønner du kan hende hvorfor.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg